Hvordan forbereder man seg egentlig på nye sjokk i økonomien?
Det spørsmålet har direktør Jan Nicolaisen, som har ansvaret for pengepolitisk område i Norges Bank, stilt seg i etterkant av finanskrisen.
Det enkle svaret er at man ikke kan forberede seg på nye økonomiske sjokk. At det umulig kan forutsees er jo nettopp selve egenskapen til et sjokk.
- Spørsmålet vi har stilt oss i lys av dette er hvordan vi utformer analyseapparatet vårt for å ta stilling til disse tingene. Det er spørsmål som ligger litt i bakgrunnen til hverdags, men som er viktige for oss, sier Nicolaisen på Samfunnsøkonomens valutaseminar i Holmenkollen tirsdag.
Viktig å ikke bomme
Sentralbanken analyserer kontinuerlig utviklingen i norsk økonomi. Målet er å forsøke å fortuse hva som kommer til å skje både på kort og lengre sikt. Samtidig må banken ta inn over seg hvordan dens eget handlingsmønster i sin tur påvirker økonomien.
- Det viktigste målet er i og for seg ikke å treffe best mulig, selv om det er en fordel. Det viktigste er at vi ikke bommer veldig mye. Det er da vi får de store politikkfeilene, mener Nicolaisen.
Men av og til er det ikke mulig å ikke bomme, innrømmer Norges Bank-direktøren og viser til finanskrisen.
- Men det gjelder å gjøre feilene så sjeldne som mulig.
Risiko
Før finanskrisen mente mange sentralbanker at det var vanskelig å ta hensynet til risikoen i for eksempel boligpriser og andre formuespriser. Nicolaisen mener finanskrisen har vist oss at det antagelig ikke er så klokt.
Derfor har sentralbanken begynt å se på hvordan man kan forberede seg på risikoen for potensielle sjokk.
I utgangspunktet skal Norges Bank konsentrere seg om å få veksten i konsumprisene opp på 2,5 prosent over tid.
Samtidig skal rentesettingen også innrettes slik at produksjonen og sysselsettingen stabiliseres.
Hadde sentralbanken utelukkende vært opptatt av prisveksten ville det ført til at renten ville blitt umiddelbart satt ned til null. I et slikt scenario ville inflasjonen etter hvert komme opp mot målet og dermed ville renten blitt satt raskt opp igjen. Resultatet ville blitt store svingninger i produksjonsgapet eller den såkalte kapasitetsutnyttelsen i økonomien.
Dersom sentralbanken også hadde tatt hensyn til at produksjonen skal være stabil, svingningene i styringsrenten blitt mindre. Men den ville fortsatt svingt en del.
Kryssjekker
Grunnen til at rentebanen i dag er langt jevnere, uten store svinginger, er at sentralbanken tar hensyn til ytterligere to faktorer.
Store svingninger i renten vil i seg selv kunne bidra til mindre stabil økonomisk utvikling. Derfor tar sentralbanken hensyn til dette i rentesettingen.
- Gradvise renteendringer er en måte å redusere brå skift i økonomien. Det reduserer sannsynligheten for store sjokk, sier Nicolaisen.
I tillegg tar sentralbanken hensyn til såkalte "enkle pengepolitiske regler". Enkelt forklart betyr det at sentralbanken kryssjekker sin planlagte rentebane med enkle pengepoltiske sammenhenger. Det skal sikre at sentralbanken ikke er helt i offside i sine analyser.
- Det garderer oss mot at økonomien er helt annerledes enn vi tror. Det er veldig enkle regler, sier Nicolaisen.
Hensynet til svingningene i renten og de enkle reglene gjør at oppgangen i renten blir mer moderat enn den ellers ville gjort.
Bare et stykke på veien
Men selv om sentralbanken har funnet nye måter å forberede risikoen for sjokk, innrømmer Nicolaisen at banken bare er kommet et stykke på vei og at den fortsatt i stor grad må basere beslutningene på skjønn.
- Det er foreløpig der vi er nødt til å legge hovedvekten.
Så når Norges Bank i forbindelse med rentebeslutningen skriver at "hensynet til gjeldsutvikling og boligpriser tilsier at renten ikke holdes for lav for lenge", så er det basert på skjønn.
- Vi får ofte spørsmål om "hva mener dere med det?" Ja, vi mener akkurat det. Det er skjønn. Den dagen vi synes at renten har vært for lav for lenge, så økes den. Jeg skulle ønske det var mulig å gi et svar på det, men det er det ikke, sier Nicolaisen.
Les også: Slik investerer oljefondet
- Nordmenn er tjukke i huet og late
Slik skal han hindre ny jappetid
Kina setter opp renten (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.