I det hurtig voksende segmentet Olympus PEN E-P3 befinner seg i, er utvalget blitt stort. Blant de mange nye modellene i hybridsegmentet, er dette kanskje det mest spennende av dem alle, ved siden av Sonys kommende NEX-7. De kompakte hybride systemkameraene kan langt på vei erstatte et speilreflekskamera, men er mindre, lettere og leverer som regel bildekvalitet i samme klasse som speilreflekskameraene.
Men det har ikke alltid vært slik. De første hybridkameraene hadde treg autofokus, trege reaksjoner og bildekvaliteten på høy ISO-følsomhet, stod flere hakk tilbake for de beste speilrefleksene. I det siste har hybridene stort sett tatt igjen forspranget speilreflekser i samme prisklasse hadde. Bildekvaliteten er i de fleste tilfeller like god, så det er ikke lengre et argument for ikke å velge hybrid.
Argumentene mot har vært på ytelse. Autofokusen har rett og slett vært for treg til å holde følge med en vilter krabat, noe som har gjort utløserforsinkelsen alt for lang. Fra man har trykket ned utløseren til kameraet har klart å fokusere og eksponere, har det i verste fall tatt sekunder. Ikke millisekunder. Det gjør det nå. I hvert fall med Olympus PEN E-P3.
Bildekvalitet
Den aldrende 12-megapiksler bildebrikken klarer seg meget godt. Riktignok er oppløsningen på Panasonics nye 16-megapiksler bildebrikke høyere, men Olympus har gjort underverker med bildeprosesseringen. Fargegjengivelsen er kanskje den beste vi har sett fra noen JPEG-filer i denne klassen. Bildefilene har strålende fargemetning, temmelig nøytral fargebalanse, og gjengir hudtoner til perfeksjon.
Les hele testen av Olympus PEN E-P3 på Lyd & Bilde.
Se også disse testene fra vår testseksjon: