Uroen rundt de irske statsfinansene økte ytterligere onsdag ettermiddag og kveld. I markedet frykter man at den irske staten vil få problemer med å betale de skyhøye rentene på landets gjeld.
Gjeldsproblemene i Irland skyldes i stor grad de irske bankene. Myndighetene i Irland tror at de må ut med tilsammen 45-50 milliarder euro for å redde bankene, tilsvarende 28 prosent av landets brutto nasjonalprodukt.
Økonomiprofessor Morgan Kelly ved University College Dublin tviler imidlertid på at myndighetene slipper unna med 50 milliarder. Ifølge Kelly, som blir omtalt som "Irlands Dr. Doom", vil kostnadene ved å redde bankene til slutt komme opp i 70 milliarder euro.
Krever mer sikkerhet
Uroen rundt statsfinansene bidro til å sende renten på irske statsobligasjoner med ti års løpetid til over åtte prosent onsdag.
- Økningen i de irske rentene ble utløst av at det ble stilt krav om økt sikkerhet ved handel i irske statsobligasjoner, skriver seniorøkonom Ida Wolden Bache i morgenrapporten fra Handelsbanken Capital Markets torsdag.
Hun peker på at høyere statsrenter vil gjøre det enda dyrere for Irland å finansiere de løpende budsjettunderskuddene, somi seg selv vil bidra til at behovet for finanspolitiske innstramminger øker.
- Stadig flere tror nå at Irland vil komme til å trenge hjelp fra EU for å håndtere gjeldsproblemene, skriver hun.
Kraftig opp
Etter en liten pustepause tidligere i høst, begynte Irlands låneproblemer å komme til overflaten igjen 19. oktober. Da uttalte statsminister Brian Cowen at landet må øke budsjettkuttene ytterligere i årene fra 2011 til 2014. Siden har landets lånekostnader økt markert.
19. oktober var renten på irske statsobligasjoner med ti års løpetid på 6,01 prosent. I dag stiger tiårsrenten til 8,94 prosent. Forskjellen til tyske statsobligasjoner, som blir regnet som noe av det tryggeste man kan investere i, er nå på mer enn seks prosentpoeng. Dette er den største differansen siden januar 1999.
Prisen på forsikring mot mislighold av irsk statsgjeld stiger til 601,21 basispunkter torsdag. Det betyr at man årlig må ut med over seks prosent av lånebeløpet for en forsikring i fem år.
Til sammenligning må man ut med 0,2 prosent av lånebeløpet for å forsikre seg mot mislighold i norsk statsgjeld.
Skyhøyt underskudd
Irske myndigheter regner med at årets budsjettunderskudd vil bli på 12 prosent av bnp, skyhøyt over eurosonens krav om et budsjettunderskudd på maksimalt tre prosent. Dersom utgiftene til redningsaksjonen for landets banker regnes inn blir budsjettunderskuddet på 32 prosent av bnp.
Myndighetene kommer til å bruke en stor andel av pengene i bankpakken, mellom 24 og 29 milliarder euro, på å redde Anglo Irish Bank. Pengene blir i stor grad brukt til å overføre bankens lån til NAMA, som er en såkalt "bad bank" opprettet av myndighetene. Planen er at Anglo Irish etterhvert vil bli lagt ned.
Resten av de 45 til 50 milliarder euroene blir blant annet brukt til å redde Allied Irish Bank (AIB), som frem til krisen var landets største bank. Igår steg kredittforsikringspremien for sikrede lån utstedt av Allied Irish med 99 basispunkter til 1.008 basispunkter. Det betyr at man må ut med hvert år må ut med ti prosent av beløpet som skal forsikres i fem år.
Trenger hjelp
I en tale i Dublin onsdag satte Irlands sentralbanksjef Patrick Honohan en "til salgs"-merkelapp på landets banker.
- Fra et nasjonalt ståsted, vil et utenlandsk oppkjøp av noen eller alle bankene overføre både kreditt- og likvidtetsrisikoen til noen som er i en bedre posisjon til å bære den, sa Honohan ifølge Financial Times.
Sentralbanksjefen forsøkte også å bidra til å dempe uroen rundt landets enorme gjeldsbyrde, men endte ifølge FT i stedet opp med å bidra til økt bekymring for at landet trenger hjelp fra IMF.
- Bekymringene ser i hovedsak ut å være rettet mot Irland og landets banker og for øyeblikekt ser alt ut til å gå i mot dem. Uansett hva de sier for å berolige, ser det ikke ut til å ha noen effekt, sier kredittanalytiker Simon Adamson i Creditsight til Bloomberg News.
Les mer:
<b>- Noe må skje</b>
<b>Frykt senker euroen</b>
<b>- Kan trenge bankgaranti ut 2011</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.