Mandag ettermiddag ble det klart at Finanstilsynet anbefaler en kraftig skjerping av hvor mye penger bankene må ha bak hver krone den låner ut, og hvordan boliglån skal vektes i bankenes utlånsportefølje.
Rammer alle
Kun timer før, på et seminar i Oslo oppsummerte konserndirektør Trygve Young i DNB konsekvensene av den ventede reguleringen:
- Mer egenkapital
- Høyere kapitalvekter
- Større likviditetsreserver
- Høyere risikopremie på bankenes innlån/finansiering
- Lengre løpetider på innlån
- Kriseberedskapsplaner, rene avviklingsplaner
- Økte skatter og avgifter for bankene
Resultatet er at kundene må akseptere å betale mer, mens aksjonærene må avfinne seg med lavere avkastning. Samtidig må bankene kutte kostnader, forklarer han.
- Regningen for en ny bankvirkelighet blir et spleiselag, sier DNB-toppen.
Enormt kapitalbehov
Finanskrisen har på ny aktualisert behovet for å en lage en beskyttelsesmur mot fremtidige økonomiske sjokk.
Ut fra reguleringsforslagene som diskuteres mangler europeiske banker 544 milliarder euro, tilsvarende fire norske statsbudsjett eller 950 operabygg, nevner Young.
DNB har imidlertid gjort mye allerede, og har siden 2008 bygget seg opp omkring 50 milliarder i ren egenkapital, påpeker DNB-toppen.
- Helt uforutsigbar
Mye er likevel uavklart. Og signalene fra norsk hold er at reglene kan komme til å skille seg fra i Europa.
- Reguleringsmodellen er helt uforutsigbar for oss. Det eneste vi vet er at norske myndigheter sier "vi venter på Europa, og når Europa kommer så vil vi etter en tid fortelle hvilken norske tilpasninger vi vil gjøre", sier Young.
De store spørsmålene for en konkurranseutsatt banknæring og et Europa som sliter med å reise seg, handler om hvor mye myndighetene skal stramme til, og hvor raskt.
- Regulering er en balanseøvelse, for mye for fort vil true den økonomiske veksten og arbeidsplasser, sier risikosjefen.
- Mye kapital som skal inn
Et regnestykke som banktoppen presenterer viser at DNB med 587 milliarder kroner i boliglån vil måtte ha 25,8 milliarder kroner i ren kjernekapital dersom boliglån skal risikovektes med 35 prosent.
Dagens vekting på 12,1 prosent, krever en kjernekapital på 8,9 milliarder kroner.
Eksempelet er ment som illustrasjon, men poenget er klart og kan gjøres gjeldende for hele bransjen, påpeker DNB-toppen.
- Det er ganske mye kapital som skal inn. Konsekvensene av det er at det må settes inn kapital, den kan tas inn over inntjeningen, det kan hentes ny kapital eller vi kan legge kan til grunn at også våre boliglånskunder må betale noe av regningen ved en høyere pris. Det er ikke til å komme unna, sier Young.
Har endret markedet
Selv om ingenting er endelig besluttet er DNB-toppen tydelig på at signalene som er gitt allerede har endret spillet.
Økte innlånskostnader, høyere marginer og knappere finansiering har skapt en boom i obligasjonsmarkedet, der selskaper stykker opp gjelden og selger den ute til investorer på jakt etter avkastning.
DNB klager ikke, og har blitt den største aktøren innenfor tilrettelegging av slike lån. Samtidig løftes engasjementer av bankenes bøker, og over på investorer som finner avkastningen verdt risikoen.
Kostnadene skjerpes også, og engasjementer tas ned innenfor sterkt konjunkturrammede sektorer.
Bare innenfor shipping reduserte DNB engasjementene med 19 milliarder kroner i fjor, påpeker DNB-toppen.
Kundeadferd kutter kostnader
De store endringene sammenfaller med et sterkt skifte i kundeadferd også i privatmarkedet.
En eksplosiv vekst i bruken av mobilbank, der blant annet 67 millioner smser ble sendt til DNB i fjor, bidrar til at mindre enn halvparten av bankens kunder er innom et bankkontor i løpet av et år.
Det reduserte behovet er kjærkommen for en næring som må kutte kostnader. DNB vil således legge ned 25 filialer i løpet av kort tid, og flere vil følge, bekrefter Young.
- Følger Apple
I stedet skal det etableres store, sentrumsnære enheter etter modell av et av verdens ledende selskaper på konsumentelektronikk.
- Vi følger Apples eksempel og før sommeren åpner flere «flagship stores», store filialer i de store byene som forhåpentlig vil være attraktive for våre kunder, sier han.
BAKGRUNN: - Boliglånene vil bli dyrere
LES OGSÅ:
- Prisene på boliglån er dømt til å gå opp
<b>Meglerhusene: Venter snarlig oppgang i boligrenten</b>
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.