Budsjettkrisen i USA er inne i sin andre uke mens klokken tikker ubønnhørlig mot gjeldstaket og for når landet vil misligholde sine betalingsforpliktelser, den 17. oktober.

Aksjemarkedene og de fleste markedsaktører later imidlertid til å tro på en løsning.

Handelsbanken advarer imidlertid optimistene og viser til tegn i obligasjonsmarkedet på at investorene har begynt å posisjonere seg for at politikerne ikke blir enige i tide.

"Sannsynligheten for at dette ikke skjer, er ikke null", skriver meglerhuset i en oppdatering mandag.

Handelsbanken lister fire mulige utfall på budsjettstriden;

Et omfattende budsjettforlik, der det enes om et budsjett som minimum varer til slutten av det neste budsjettåret og som erstatter de automatiske budsjettkuttene som etter den nåværende planen skal vare i ni år til.

"I denne løsningen antar man også at gjeldstaket blir løftet slik at man ikke trenger å ta stilling til det før god tid etter Kongressvalget ved slutten av neste år. Problemet med denne løsningen er at tilliten mellom demokratene og republikanerne er omtrent fraværende etter lengre tids skyttergravspolitikk. Republikanerne er ikke villige til å øke skattetrykket, og demokratene vil ikke gå med på kutt i velferdstjenester for å redusere underskuddet", skriver Handelsbanken.

Meglerhuset påpeker også at de automatiske budsjettkuttene har bidratt til at underskuddet har falt , noe som reduserer viljen til forhandlinger.

Den andre løsningen anser Handelsbanken som "hakket mer sannsynlig"; Et mindre forlik som omfatter færre politiske områder;

"De automatiske kuttene blir erstattet i 1-2 år, og hvor gjeldstaket blir løftet slik at man ikke stanger i det før tidligst rett etter neste års Kongressvalg", heter det.

Et tredje alternativ, og som ser "stadig mer sannsynlig ut", er dersom ingen budsjettforlik kommer på plass.

"Det kan være at politikerne kun blir enige om kortsiktige tiltak, som gjør at man midlertidig kan åpne føderale tjenester igjen og heve gjeldstaket", skriver Handelsbanken.

Da vil også de automatiske kuttene fortsette.

"Dersom dette skulle skje, vil politikerne bli nødt til å ta opp forhandlingene igjen om noen uker eller måneder, og således skyver man bare problemene foran seg", heter det.

Et fjerde alternativ er at én av sidene gir seg.

Det er "antakelig" det Obama håper på når han sier han ikke vil forhandle, ifølge meglerhuset.

"Republikanerne er nå de som av flest får skylden for å ha forårsaket krisen, og kunne dermed tenkes til slutt å gå med på demokratenes budsjettforslag for å redde ansikt og ikke gå på et stort valgnederlag ved neste korsvei. I så fall kunne dette innebære at John Boehner fremlegger et budsjett til votering som ikke inneholder klausuler som uthuler eller utsetter Obamacare, og at Republikanerne også går med på å heve gjeldstaket uten ytterligere forbehold", heter det.

En slik løsning innebærer også at Boehner må legge frem et forslag uten støtte av majoriteten av republikanerne, som også trolig vil koste ham posisjonen som speaker, påpekes det.

"Ifølge Boehners uttalelser i helgen, tror han heller ikke selv på denne løsningen", skriver Handelsbanken.

MER om budsjettkrisen i USA:
- Washington nærmer seg ekstremt idioti
- Det vil være slutten på alt

<b>- USA kneblet av hvite menn over 45 år</b>
Dette frykter analytikerne mest

Les også:
Japan Airlines dropper Dreamliner

<b>Mener Finansdepartementet knebler Norges Bank: - Ganske oppsiktsvekkende, synes vi </b>
<b>Husbanken tom for penger: - Nå stanses boligprosjekter </b>
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.