Nyheten om at det ikke blir konsekvensutredning av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja lekket til mediene i går ettermiddag som en klar seier for SV og miljøbevegelsen. Det som ikke lekket ut var prisen SV betalte, og hvilke koblinger regjeringen har gjort mellom saker for å få til et kompromiss i denne svært vanskelige saken for de rødgrønne partiene.
- Det er to ting vi har gitt oss på. Det ene er endringen av grensen for petroleumsvirksomhet fra 50 til 35 kilometer fra kysten av Troms og Finnmark. Det andre er utslippsspørsmålet. Dette er våre bidrag til at det ikke skal lages konsekvensutredning, sier Kristin Halvorsen.
- Denne saken har langt flere byggestener enn et ja eller et nei til konsekvensutredning, sa Jens Stoltenberg på pressekonferansen.
Sårbart mot sårbart
Gjennom å koble Lofoten-spørsmålet til en liberal tilnærming til åpning i Barentshavet og en rekordstor tildeling av forhåndsdefinerte områder (TFO) har regjeringen kommet i mål. Oljenæringens viktigste kamp var Lofoten og Vesterålen. Det får de ikke , men regjeringen gjør sitt beste for å tilfredstille alle grupper av velgere.
Forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten går inn for snarlig konsekvensutredning av den nye norske kontinentalsokkelen mot grensen til Russland, forutsatt en godkjennelse av avtalen i Dumaen. I tillegg åpnes det for oljevirksomhet nærmere land i Barentshavet i vintermånedene og de tidligere svært kontroversielle områdene Eggakanten og Tromsøflaket åpnes for oljevirksomhet. For hele nordområdet endres utslippsreglene, slik at de blir like reglene for resten av sokkelen. Dette gjelder særlig utslipp av borevann, som har vært helt utelukket til nå.
- Vi bedrer rammevilkårene for industrien og vi åpner områder som tidligere har vært stengt. Her er det store muligheter også for olje- og gassnæringen, sier Jens Stoltenberg, og legger ikke skjul på at han ser på dagens vedtak som et vente-vedtak.
- Det er ingen grunn til å forhaste seg, sier han.
Les Statoils syn på vedtaket her .
Fortsetter planleggingen
Olje- og energiminister Ola Borten Moe mener det er grunn til å være optimistisk på vegne av næringen.
Samtidig sier forvaltningsplanen at innhentingen av kunnskap skal fortsette, og Olje- og energidepartementet får i oppdrag å hente inn det som er relevant på sitt kunnskapsområde. Til nå har Miljøverndepartementet hatt det overordnede ansvaret. Den informasjonen som hentes inn kan senere brukes i en konsekvensutredning, men man skal ikke følge prosedyrene for høringsrunder som kreves i petroleumslovens krav til en konsekvensutredning.
Kristin Halvorsen understreker at hun mener kompromisset fortsatt er en seier.
- Det viktigste for oss var å ikke starte konsekvensutredning i Lofoten. Det å hente inn mer kunnskap er vi ikke redd for. Jo mer kunnskap vi har, desto sterkere står budskapet vårt, sier hun.
Utenfor regjeringskvartalet der seks statsråder skulle presentere kompromisset om Lofoten, markerte en stor gruppe fra Natur og ungdom dagen med en omskrevet versjon av nasjonalsangen med bunadskledde demonstranter og et lite orkester. Etter pressekonferansen ble Kristin Halvorsen tilbudt alkoholfri champagne og marispankake med dagens dato, men hun takket høflig nei.
Les også: Borgerlig duell om Lofoten
Åpner kappløp om Barentshavet (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.