Reservedeler til internasjonal skipsfart fraktes langt før de installeres om bord. Det meste av transporten og lagerholdet kunne vært unngått ved å 3D-printe delene der de trengs. Det kunne spart tid, kostnader og klimautslipp.

Skipsfartsnasjonen Norge har en unik posisjon for å gripe disse mulighetene. Vi har verft, rederier, leverandører og klassifiseringsselskaper som sammen utgjør et økosystem. I tillegg har vi en offentlig sektor som oppfordrer til grønn nyskapning. Men skal 3D-printing av skipsdeler bli noe av, trengs et felles løft.

Trond Halvorsen
Trond Halvorsen

Det er ikke lenge siden musikk måtte spilles via CD-plater. Nå holder det å strømme musikken via en mobiltelefon. En lignende utvikling er også mulig for produksjon av reservedeler.

Arbeidstegninger kan sendes digitalt dit de trengs, gjerne med en skyløsning. I tillegg er det teknisk mulig for en 3D-printer å forvandle tegningene til deler i plast, metall eller andre materialer der de trengs. Likevel fraktes fysiske skipsdeler fortsatt jorden rundt, som om de var CD-plater.

Gunnar M. Lamvik
Gunnar M. Lamvik

I et pågående forskningsprosjekt har vi i Sintef kartlagt hvilke muligheter 3D-printing gir for reservedelsproduksjon. Vi ser at stadig flere bedrifter er åpne for å endre arbeidsmåte. Prosjektet ledes av Wilhelmsen, et av Norges største selskaper innen maritim sektor, som ønsker å være et bindeledd mellom de som trenger deler og de som kan printe dem.

Prosjektpartner Ivaldi, et selskap med ekspertise på digital distribusjon av maskindeler, bidrar med å identifisere hvilke deler det lønner seg å kjøpe i tradisjonelle kanaler, og hvilke som bør lages etter behov.

Gunnar M. Lamvik begge i Sintef
Gunnar M. Lamvik begge i Sintef

3D-printing gjør tilvirkning av enkeltprodukter raskere og billigere. Da blir det økonomisk mulig å bare lage de delene som trengs, i stedet for å produsere for lager eller kjøpe i bulk. Alternativt kan printerne lage en midlertidig erstatning som fungerer inntil en originaldel er på plass.

Produksjonsmidler som skip, tog og oljeplattformer har en levetid på flere tiår. Ofte trenger de vedlikehold av deler som ikke lenger er i salg. Da kan 3D-printere lage gode erstatninger.

Lenge var det et spørsmål om 3D-printede deler holder samme kvalitet som maskinerte, sveisede eller formstøpte deler. Dette er i stor grad løst ved at klasseselskaper, som DNV, har utviklet produksjonsstandarder for 3D-printing. Mange eksempler viser at printede deler gjør det minst like bra i fysiske tester. Dermed kan også kritisk viktige deler lages slik.

Trond Halvorsen begge i Sintef
Trond Halvorsen begge i Sintef

Andre sektorer viser vei. Luftfart og romfart bruker 3D-printede deler i økende grad, særlig fordi dette gir vektreduksjon. I helseindustrien har mulighet for individuell tilpasning vært en viktig driver for å printe hofteproteser og andre «reservedeler» til mennesker.

Utfordringen med skipsdeler er at rederiet ikke eier rettighetene til designet. Det gjør leverandørene. De fleste av disse har tydelige strategier for hvordan de tilbyr deler. Noen tjener på å tilby deler på kort varsel, andre på at kunden holder store lagre. Andre igjen vil at kunden kjøper nye maskiner i stedet for reservedeler.

I dette systemet er det designerne hos leverandørene som skaper innholdet i tjenesten, slik det er artistene som lager musikken du hører på. Og managerne til den førstnevnte gruppen ser seg ikke tjent med å endre på en forretningsmodell som har fungert bra frem til i dag.

Nå bør leverandørene spørre seg: Når kommer «reservedelenes Spotify» og hva betyr det for oss? Et eksempel er at deler som er designet for maskinering, sannsynligvis må designes på nytt. Her ligger det både muligheter og utfordringer, og bedriftene trenger mer kompetanse på de nye teknologiene.

Vårt råd er å utvikle samarbeid for å finne forretningsmodeller som ivaretar flere parter. Et ledd i dette er å dokumentere og synliggjøre gevinstene 3D-printing skaper – i form av kostnadsbesparelser, kvalitetsforbedring, nye tjenester, leveringstider og klimautslipp.

Kunnskapsmiljøene for 3D-printing i Norge er i ferd med å organisere seg for økt samarbeid. Men våre nordiske naboer og shipping-metropolen Singapore er enda ivrigere.

Wilhelmsen, Ivaldi og DNV har evnet å bruke erfaringer fra nettopp Singapore til å bli verdensledende i sine roller i «3D-print-økosystemet». Nå er tiden kommet for å løfte kompetansen i resten av den norske bransjen. 3D-printing styrker sirkulærøkonomien. Det passer godt for en maritim næring som stadig blir mer bærekraftig.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.