Verden står på hodet for å utvikle vaksiner mot covid-19. Flere enn 150 aktuelle vaksinekandidater er på kort tid kommet i ulike stadier av utviklingen. De mest optimistiske prognosene sier at de første kandidatene kan bli tilgjengelig allerede neste år. Det vil i så fall være en rekord i utvikling av en beskyttelse mot en virussykdom, og et bevis på de enorme mulighetene i vitenskapen når en sykdom blir gitt absolutt høyeste prioritet.
For oss som er opptatt av å bekjempe farlige bakterier – og særlig bakterier som er blitt resistente mot det som finnes av antibiotika – er bildet et annet. Det er nok av advarsler om hva som kan skje dersom vi ikke håndterer antibiotikaresistens-problemet. En FN-rapport fra 2019 anslår at om bare 30 år står ti millioner mennesker i fare for å dø hvert år som følge av resistente mikrober. Allerede i dag dør om lag 700.000 mennesker hvert år fordi vi ikke lenger har antibiotika til å bekjempe stadig mer resistente bakterier. Norge er heller ikke forskånet. Selv om gode retningslinjer for bruk av antibiotika har holdt resistenstallene lave gjennom en årrekke, er dette et problem som vil tilta i styrke også her.
Kampen mot antibiotikaresistens pågår på en bred front. Helsetjenesten forsøker blant annet å unngå å bruke antibiotika når det er mulig, fordi det demper resistensutviklingen. Samtidig jobbes det med smittevern for å redusere risikoen for infeksjoner av resistente bakterier. I landbruket og husdyrholdet arbeides det aktivt med å redusere antibiotikabruken for å dempe resistensutviklingen både for dyr og mennesker.
Men det vil ikke være nok. Alle disse tiltakene kan bremse utviklingen, men uten nye antibiotika vil vi til slutt ende opp i en situasjon der selv enkle operasjoner ikke kan gjennomføres fordi man risikerer uhelbredelig bakterieinfeksjon. Uten effektive antibiotika er det slutt på helsetjenesten slik vi kjenner den i dag, og alt fra moderne kreftbehandling til effektiv behandling av lungebetennelse vil kunne stå for fall.
Til tross for dette dystre scenarioet, er det bare en liten håndfull selskaper som aktivt jobber for å utvikle nye antibiotika. Våre selskap er to av dem. Hvorfor er det slik?
Antibiotikaresistens er blitt helsetjenestens klimakrise. Alle ser hvor det kan bære, men likevel gjøres det for lite. En viktig årsak er helt enkelt at det er dyrt og vanskelig å utvikle nye antibiotika. Og om man lykkes, vil et nytt antibiotika bli brukt svært lite, nettopp fordi vi i samfunnet ønsker å «spare» på nye antibiotika for å ha noe i bakhånd mot resistente bakterier. Dersom utvikling av et nytt legemiddel er dyrt og risikabelt, og den økonomiske gevinsten ved suksess er minimal, blir innsatsen på området deretter. Et av de beste bevisene på dette problemet er hvordan en rekke mindre oppstartsselskaper som har satset på utvikling av antibiotika, har gått konkurs selv om de kan ha lykkes med forskningsarbeidet. Dette forsterker signalet til legemiddelutviklere over hele verden om at antibiotika er et område hvor det er liten eller ingen økonomisk gevinst, og mye penger å tape.
Det er derfor avgjørende å finne andre måter å oppmuntre til utvikling av disse helt nødvendige medisinene. Internasjonalt jobbes det med nye finansieringsmodeller som kan gjøre dette området mer attraktivt og styrke forskningen på området. Til tross for gode signaler om politisk vilje, har vi i Norge så langt bidratt lite til denne typen modeller.
Vi ber ikke om mer penger til våre selskap for å gjøre jobben vår. Vi ønsker kort og godt flere konkurrenter, mer forskning og modeller som gjør at mange legemiddelselskap og forskningssenter bestemmer seg for å satse på antibiotika – litt på samme måte som verden nå går sammen om å finne en vaksine mot covid-19. Disse utfordringene må vi diskutere og finne en løsning på sammen – og Norge har en rolle å spille i dette.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.