Civitas Torstein Ulserød spør i DN 30. januar om regjeringen virkelig bør prioritere kampen mot arbeidslivskriminalitet så høyt som den gjør. Svaret er ja. Og derfor legger regjeringen 5. februar frem en revidert strategi for å gjøre kampen mot arbeidslivskriminalitet enda mer treffsikker.

Ulserød spør om arbeidslivskriminalitet er et så stort problem at det rettferdiggjør oppmerksomheten. Tja, absolutte tall er det ikke lett å gi – mye hadde vært enklere hvis kriminelle hadde vært flinkere til å melde fra om sin aktivitet.

Svart arbeid, skatteunndragelser, avgiftsjuks og trygdemisbruk har eksistert «til alle tider». Det nye er at aktørene er blitt mer målrettede og profesjonelle. Honningkrukken er stor i et land med høyt lønnsnivå, høy levestandard og omfattende velferdsordninger.

Hvordan kan dette arte seg?

Da jeg tidligere var statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet, ble jeg via Arbeidstilsynet og Nav oppmerksom på mange forhold vi ikke vil se i norsk arbeidsliv:

  • Bruk av ulovlig arbeidskraft, gjerne uten lovlig opphold i Norge.
  • Arbeidstagere som utnyttes i form av falske opplysninger til myndigheter.
  • «Inndragning» av lønn i hjemlandet.
  • Farlige bo- og arbeidsforhold.
  • Personer som registreres utelukkende for å åpne døren inn til ulike ytelser fra Nav, men uten reell innsats i arbeidslivet.

Taperne er bedrifter som opptrer seriøst og arbeidstagere som får dårligere kår. Ikke alle bransjer rammes, men enkelte rammes hardt.

Som statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet i drøyt to år er jeg kommet tett på politiets innsats mot arbeidslivskriminalitet. Mest slående er det faktum at kriminelle som jakter lett gevinst ofte har få skrupler. Lykkes man å stoppe ulovlig næringsvirksomhet, dukker gjerne de samme aktørene opp igjen i nye former kort tid etter – i beste fall «bare» med nytt firmanavn, i verste fall i form av spritsmugling, narkotikaomsetning eller god, gammeldags vinningskriminalitet.

Det er ikke sikkert at problemet er større i dag enn tidligere – men mye tyder på det. Rett og slett fordi vår sterke økonomi og store velferdsstat er en forlokkende honningkrukke. Og kanskje like viktig: Fordi vi i Norge er vant til å ha stor tillit til hverandre og til bedrifter vi møter på vår vei.

Vel så skremmende er profesjonaliseringen, gjerne med bistand fra advokater og revisorer, hvor man går etter alle mulige kilder til gevinst – enten ved å unnlate å betale for seg, eller ved å hente ut ytelser fra velferdsstaten.

Mye er gjort på få år. Viktigst av alt er at offentlige etater har formalisert et strategisk samarbeid nasjonalt og lokalt. Hovedaktørene er politiet, Arbeidstilsynet, Skatteetaten, Nav og kemnerne. Spydspissen er syv samlokaliserte sentre i Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, Bodø, Oslo og Tønsberg.

Så skriver Ulserød at reguleringer, tilsyn og krav om rapportering kan være en belastning både for lovlydige og kriminelle. Dette bygger på en misforståelse av hvordan kampen mot arbeidslivskriminalitet føres, for kriminelle aktører gir blaffen i offentlige krav. Derfor bygger ikke regjeringens strategi på forslag om å stille nye krav til de seriøse bedriftene.

På få år har tilsynsarbeidet flyttet mye av oppmerksomheten fra tradisjonelt tilsyn til i større grad å jakte etter de som bevisst driver på siden av lov- og regelverk. Den strategien må videreutvikles, ikke minst gjennom bedre analyser og kartlegging fra kontrolletatene. Det betyr ikke at seriøse virksomheter kan regne med å slippe kontroll, men innsatsen mot arbeidslivskriminalitet vinnes ikke ved å gå på jakt hos dem som gjør sitt beste for å opptre ryddig og lovlydig.

Jeg er skremmende ofte enig med Civita. Denne gangen er jeg ikke det. Vi må vinne kampen mot organisert arbeidslivskriminalitet før den får festet seg. Skjer det, taper både staten og arbeidstagerne, og de seriøse bedriftene taper i konkurransen mot kjeltringene.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Slik kunne du spionere med Facetime
01:22 Min
Publisert: