I boka «The Fissured Workplace» beskriver David Weil det vi på norsk kan kalle «fragmenteringen» av den moderne arbeidsplassen. Weil har de siste tiårene vært en sentral stemme i debatten om arbeidsliv i USA, både som akademiker og fra en ledende stilling i det amerikanske arbeidsdepartementet.
Fragmenteringen han beskriver handler kort fortalt om at store amerikanske selskaper i økende grad setter ut arbeidsoppgaver til mindre underselskaper eller oppdragstakere som er i hard konkurranse med hverandre om pris og betingelser.
Resultatet, slik Weil fremstiller det, er økte inntekter til aksjonærer, ledere og «kjernearbeidstagere» som fortsatt er ansatt i selskapet, men lavere lønninger og svekkede sosiale rettigheter for arbeidere lenger ned i systemet – og altså økende forskjeller på samfunnsnivå.
Store selskaper hvor arbeidere har trygge og stabile arbeidsforhold og mulighet til å jobbe seg oppover i systemet gjennom karrieren, kan bli en ting av fortiden i USA, om vi skal tro Weils analyser.
Hvor relevante er disse observasjonene og bekymringene for det norske arbeidslivet?
Er vi på vei mot et system hvor dårligere betalte jobber hos underleverandører erstatter faste, gode jobber i store selskaper?
I en ny rapport kartlegger vi omfanget av utsetting av arbeid (eller, som Weil kaller det, fragmentering) i norske foretak i perioden 2005-2019 ved hjelp av regnskapsdata. I løpet av denne perioden har bruken av innleie/underentreprenører, målt som andel av bedriftenes totale kostnader til arbeidskraft, økt fra i underkant av seks prosent til litt over åtte prosent.
Ikke overraskende er bygge- og anleggsbransjen høyt oppe på statistikken. Her utgjør innleie/underentreprenører i snitt over 18 prosent av foretakenes arbeidskraftkostnader. Men økningen er tydelig i de fleste bransjer.
Andelen foretak som benytter seg av innleie/underentreprenører har også økt. I 2006 var innleie en del av arbeidskraftkostnadene i én tredel av alle norske foretak, mens tallet økte til nesten halvparten i 2018.
Fragmenteringen er knyttet til trender som startet på 1980-tallet, der foretak effektiviserte driften ved å konsentrere driften om kjerneoppgaver og sette ut støttefunksjoner som for eksempel renhold og kantinedrift til underleverandører. Etter hvert har flere og flere funksjoner, også kjerneoppgaver, blitt satt ut.
Et eksempel er flyselskapers utsetting av kabinpersonale til egne underleverandører.
For foretaket er slik spesialisering ofte lønnsom, og våre tall er konsistente med dette. Vi finner at foretak som setter ut en større andel av arbeidet, har høyere driftsmarginer, og også høyere driftsinntekter og markedsandeler.
For arbeidstagerne er det mye som tyder på at utviklingen skaper større ulikhet. I bedrifter med spesielt høy bruk av innleie eller underentreprenører er timelønnen blant de fast ansatte høyere, og det er færre av de fast ansatte som har lav utdannelse eller som er innvandrere. Dette er konsistent med flere studier som viser at arbeidstakere som opplever at jobben deres blir omorganisert og satt ut til underleverandører, opplever et betydelig lønnstap.
Flere studier har også vist at den største økningen i ulikhet i arbeidsmarkedet har skjedd mellom bedrifter, ikke innad i bedrifter. Fragmentering av bedrifter kan være en grunn til at dette skjer. Når foretak med god lønnsomhet setter ut mange arbeidsoppgaver til underleverandører, kan avstanden til arbeidstakere hos underleverandører gjøre at disse ikke får like stor del av overskuddet som de som er direkte ansatte.
Da øker ulikheten mellom bedrifter – og mellom grupper av arbeidstakere.
Hvis vi ønsker å forstå, og motvirke, den økende ulikheten i arbeidsmarkedet, er derfor ulikhet som følge av økt bruk av innleie og underentreprise noe som må adresseres.
... den største økningen i ulikhet i arbeidsmarkedet har skjedd mellom bedrifter, ikke innad i bedrifter
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.