Norsk arbeidsliv manglet 62.000 ansatte i januar, ifølge den ferske stortingsmeldingen «Utsyn over kompetansebehovet i Norge». Helsesektoren, it og områdene som er viktig for det grønne skiftet er spesielt hardt rammet.
Innenfor IT-sektoren vil det vær et underskudd på 40.000 folk i 2030, ifølge en rapport fra Samfunnsøkonomisk Analyse. Flere IT-folk flytter nå ut enn inn i Norge. Det er bekymringsfullt.
Løsningen er å bruke teknologien smartere, og stadig flere peker på kunstig intelligens (KI) som «redningen».
Her er fire eksempler på hvordan KI-teknologien kan påvirke arbeidslivet fremover:
- Flere i arbeid
Den ventede nedgangen i antall yrkesaktive kan stagges om vi lykkes med å bruke teknologien til å mobilisere noen av de som i dag har falt utenom. I dag utgjør dette 15 prosent av den potensielle arbeidsstyrken mellom 25 og 54 år.
Tiden for Chat GPT som partytriks er overEn KI-basert chat-assistent forkortet nylig opplæringstiden til nyansatte på et call-center i Filippinene med opptil seks måneder. Når stadig flere arbeidsoppgaver får kraftige «støtteben» med verktøy som Microsofts Co-piloter og Googles Bard, kan også flere få innpass i arbeidslivet.
- Robotene lar oss gjøre bedre jobber
Når KI-verksøy tar seg av rutineoppgavene, kan mennesker i stedet konsentrere seg om å innovere og skape enda bedre produkter og tjenester.
Rutineoppgaver kan løses bedre av roboter enn av mennesker, og med langt bedre resultat. Som for eksempel innenfor cybersikkerhet, der KI-baserte verktøy allerede oppdager trusler et menneske ikke klarer. Rett og slett fordi de evner å oppdage uregelmessigheter innenfor enorme datasett.
- Flere må omskolere seg
Noen yrkesgrupper eller stillingstitler kan avlastes så mye at arbeidshverdagen endres vesentlig. Kanskje må enkelte derfor søke ny kompetanse på jakt etter andre arbeidsoppgaver.
De digitale regnearkenes inntog på slutten av 1980-tallet førte til et stup i antallet økonomisekretærer – men også til en sterk fremvekst av nye yrkesgrupper: finansanalytikere, revisorer og controllere. Nettoeffekten på sysselsettingen var positiv.
Ny kompetanse vil altså være etterspurt, innen en lang rekke fagfelt og bransjer. Her må nødvendigvis løpene for både skolering og omskolering bli kortere og mer spisset – ofte drevet av bedriftene selv.
- Høytlønte yrker rammes også
Tidligere industrielle revolusjoner rammet lavtlønte og manuelle yrker hardt. Også KI-revolusjonen vil la roboter overta mange manuelle prosesser. Men til forskjell fra tidligere revolusjoner, har nå hjernen fått en verdifull assistent.
Når Chat GPT-utvikleren Open AI selv ramser opp de mest utsatte yrkene i møte med store språkmodeller og generativ KI, troner typiske «tenkejobber» som matematikere, skribenter og designere øverst på listen.
De aller best betalte programmererne i verden kan oppleve økt konkurranse fra mindre erfarne programmere som bruker KI til å levere like god kode til lavere pris. En undersøkelse fra utviklerforumet Stack Overflow viste at syv av ti utviklere allerede bruker KI-verktøy i kodingen sin, men bare tre prosent sa at de i stor grad kunne stole på resultatene.
Heldigvis er de færreste jobber bare summen av sin oppgavebeskrivelse: Vi vil fortsatt trenge mennesker for å skape verdier i møte med mennesker.
Dessuten er KI fortsatt mye dårligere enn mennesker på å håndtere såkalt «ukjente» – ting vi ikke hadde planlagt for. Her trenger vi menneskelige egenskaper som empati for å sikre etiske, rettferdige, trygge og humane utfall.
Når vil så alt dette skje? Bare et halvt år etter utrullingen av Chat GPT mener enkelte at det ikke kan skje raskt nok – mens andre ønsker å trekke i nødbremsen. Det er et kjærkomment tilskudd på samfunnsnivå at teknologien kan erstatte arbeidsoppgaver. Vi har allerede mer enn nok oppgaver og for få hender til å gjøre dem.
I Virke har vi et av de største fellesskapene av tech-og kompetansebedrifter i Norge. Skal norsk næringsliv klare å henge med i den rivende internasjonale utviklingen, må bedriftene både lære om teknologien og kunne ta den i bruk. Men det må skje raskt.
Samtidig er det helt avgjørende at dette skjer innenfor riktige rammer. Da holder det ikke at vi snakker om reguleringer, eller at digitalisering forblir venstrehåndsarbeid for kommunalministeren.
Denne måneden la Europaparlamentet frem sine forslag til lovrammer for KI, langt mer omfattende enn Europakommisjonens Artificial Intelligence Act. Dette vil være en ny milepæl for det digitale indre marked, slik som GDPR og Digital Services Act (DSA).
Vi mener det er åpenbart at vi må innføre både DSA og KI-reguleringene i Norge gjennom EØS-avtalen. Det er grunnleggende for den digitale samhandlingen i det indre marked.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
DN mener: Norske politikere har brukt juni til budsjettpromiller. Utenlandske politikere har forberedt nye norske lover