Antall tvungne lønnstrekk og inkassosaker, særlig på på strømregninger, øker dramatisk.

Varsellampene har blinket en god stund. De med sin første bolig har kanskje aldri opplevd at rentene stiger, før nå. Mange har brukt ledig kapasitet i boliglånet til å finansiere forbruk, andre har søkt om flere forbrukslån uten å opplyse om kredittkortgjeld og forbrukslån de har fra før. Det nye gjeldsregisteret vil hjelpe, men det gjør ikke noe med årsakene til at folk skaffer seg gjeld de ikke makter å betjene.

I fjor hadde over åtte prosent av lønnstagerne et ubehagelig nært forhold til namsmannen: De trekkes i lønn fordi de ikke klarer å betale regningene sine. Det er en økning på 27 prosent fra 2017.

Lønnstrekk skjer ikke om du bare har glemt et forfall. Betalingsproblemene har vedvart over tid.

Mange vil bli overrasket over hvor langt folk er villig til å gå for å unngå riper i fasaden, de tar økonomiske beslutninger som gjør vondt verre. For stadig flere raser til slutt kredittkorthuset sammen.

I Nav er vi forpliktet til å hjelpe folk med gjeldsproblemer. Det er en stor mental barriere å be oss om hjelp. Derfor venter mange for lenge, til gjelden har vokst dem over hodet. Å ta tak i problemene tidligere, vil hindre mange gjeldsofre.

I et forskningsprosjekt i regi av Nav, Sintef og Oslomet – ikke publisert ennå – har vi samarbeidet med fastleger. Prosjektet kartlegger sammenhengen mellom økonomi og helse hos pasientene. Vi ser der at en del mener de har fått dårligere økonomi som følge av helseproblemer, og kanskje vel så interessant – at en del sier de har fått helseutfordringer på grunn av dårlig økonomi.

Vi ønsker også å få arbeidsgiverne på banen, men det viser seg å være en utfordring.

Kanskje ønsker ikke lederne å ta opp privatøkonomi fordi det lett kan bli en diskusjon om høyere lønn. Andre synes kanskje det er å bevege seg for langt inn i privatsfæren.

Det er behov for mer forskning på hvilken effekt privatøkonomiske problemer har på arbeidslivet i Norge. En britisk undersøkelse viser at 11 prosent av arbeidstagerne er i kategorien «utforbakke»: De makter ikke å betale alle regningene sine. 59 prosent er «balanserende»: De klarer akkurat å få det til å gå rundt, men tåler ikke uventede utgifter. Seks av ti britiske arbeidstagere balanserer altså på stram line, og er bare én stor uventet utgift unna «utforbakken». (Undersøkelsen: «Financial Well-being : The Last Taboo in the Workplace ?», PA Consulting, finansiert av Barclays).

Her hjemme melder Lindorff at antallet inkassosaker er rekordhøyt. Nav synes det er spesielt bekymringsfullt at høye strømpriser gjør at langt flere enn før ikke klarer å betale strømregningen. Inkassosaker på strøm har økt med 12 prosent siden 2017. Det tyder på at også mange nordmenn mangler en økonomisk buffer.

Den britiske rapporten viser at dårlig økonomi fører til søvnproblemer og konsentrasjonsvansker. Nesten én av ti forteller at økonomiske bekymringer ofte påvirker arbeidet deres.

I snitt er disse arbeidstagerne 20 prosent mindre effektive. Det er målbart på bunnlinjen. Hva det betyr for potensiell tapt inntekt, finnes det ikke forskning på.

Det er ikke vanskelig å tenke seg hvorfor betalingsvansker går ut over arbeidet: Hvor god service kan du yte hvis du ikke vet om du klarer å betale neste avdrag på lånet? Hvor nøyaktig kan du være om du bare har sovet et par timer på grunn av bekymringer? Hvor lett er det å tråkke feil på et høyt stillas når du ikke har råd til å sende barnet ditt på skoletur?

Og når namsmannen er neste skritt, hvor sårbar er du da for bedriftsspionasje, påvirkning fra fremmede makter, underslag og korrupsjon?

For å gjøre noe med dette trenger bedriften verktøy, og kanskje utvikling av en åpenhetskultur som gjør det naturlig å snakke om privatøkonomi, fordi det fremdeles er noe vi ikke tør å snakke om.

Ledere og HR-ansvarlige bør ha systemer for å støtte de ansatte med økonomisk opprydding. Interne eller eksterne kurs i privatøkonomi gir konkrete tiltak den enkelte kan sette i verk for å friskmelde sin egen økonomi. Spareprogrammer kan gi alle mulighet til å opparbeide seg en solid buffer for uventede utgifter.

Jeg tror at arbeidsgivere som lykkes med en aktiv involvering i de ansattes privatøkonomi, vil se en positiv effekt på arbeidsmiljøet, sikkerheten, lojaliteten og bunnlinjen, og de vil ha et konkurransefortrinn når de skal rekruttere.

Bedrifter som ignorerer privatøkonomiske problemer, sitter på en risikobombe.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.