Syv av ti er overhodet ikke bekymret for å miste jobben, viser en ny undersøkelse i regi av Forskningsstiftelsen Fafo.

NHO-direktør Ole Erik Almlid er blant dem som kan glede seg over arbeidstagernes vurdering av sine overordnede. Samtidig understreket han, i forbindelse med fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett, at det mer enn noen gang faktisk handler om å redde arbeidsplasser gjennom krisen. Undersøkelser som NHO har gjort blant sine medlemsbedrifter i privat sektor har vist at situasjonen er prekær, på tvers av bransjer, og over hele landet.

Rolf K. Andersen
Rolf K. Andersen (Foto: Privat)
Anne Mette Ødegård
Anne Mette Ødegård (Foto: Privat)

Spørsmålet er om norske arbeidstagere mangler kriseforståelse eller om de har en bunnsolid tillit til at norsk økonomi og samarbeidsmodellen i arbeidslivet er rustet til å møte problemene.

Tallene fra vår undersøkelse, som er gjennomført av Respons Analyse i april, viser en overraskende stor tro på at norsk arbeidsliv kommer seg velberget gjennom krisen:

  • 67 prosent svarer at de ikke i det hele tatt er bekymret for å miste jobben i løpet av året.
  • Ytterligere 17 prosent er «lite bekymret».
  • Naturlig nok er det slik at ansatte i privat sektor er mer bekymret for å miste jobben enn de som arbeider i offentlig sektor.
  • Flertallet av arbeidstagerne, både i privat og offentlig sektor, tror imidlertid at de er i samme jobb som i dag ett år frem i tid.
  • Det er i tillegg svært få som er bekymret for sin egen økonomiske situasjon. Kun en av ti tror at deres økonomi blir dårligere i løpet av det nærmeste året.

Svarene kan være preget av at usikkerheten fremdeles er stor. Men det virker unektelig som om folk har en oppfatning av at krisen vil ramme andre hardere enn dem selv.

Samtidig lyser alle varsellampene, noe som burde føre til økt kriseforståelse. Arbeidsledigheten er rekordhøy. Lønnsoppgjøret, som er utsatt til høsten, blir mest sannsynlig magert, og kan for mange ende med redusert kjøpekraft. Det er også grunn til å anta at lønnsforskjellene i det norske arbeidsmarkedet vil øke.

Den norske befolkningen har tiltro til partene i arbeidslivet. I en undersøkelse utført for Arendalsuka 2019 svarte to av tre at de har stor tillit til både arbeidsgiver- og arbeidstagerorganisasjonene. Vår undersøkelse tyder på at tilliten ikke er svekket.

LO har fått flere medlemmer under krisen, og en gjengs oppfatning er altså at arbeidsgiverne så langt har vært i stand til å takle utfordringene. Åtte av ti arbeidstagere mener at arbeidsgiver har håndtert koronakrisens innvirkning på arbeidsplassen på en bra måte.

De aller fleste arbeidsgivere har altså foreløpig bestått «eksamen» i krisehåndtering.

Deler av forklaringen kan være at folk har en tendens til å slutte opp om sine ledere i krisetid, noe både statsledere og arbeidsgivere erfarer.

Hvem som svarer hva, varierer imidlertid i takt med hvem som er, eller blir, hardest rammet av koronakrisen. Mønsteret er ikke overraskende:

  • Arbeidstagere med hjemmekontor, som er i faste jobber og har høy utdannelse, er mest fornøyd med arbeidsgiveren.
  • Blant dem som er permittert på full tid, er det bare rundt halvparten som er fornøyd med arbeidsgivers håndtering.
  • Unge under 30 år og arbeidstagere med dårlig lønn og lav utdannelse er også mindre fornøyde enn andre.

Enkelt sagt så har Norge penger på bok. Et annet viktig fortrinn for Norge er at partene i arbeidslivet har lang tradisjon for et nært samarbeid og omforente løsninger. Kanskje spesielt i krisetider. Det er nok å nevne solidaritetsalternativet på 1990-tallet, finanskrisen fra 2009 og oljeprisfallet i 2014.

Arbeidslivsmodellen har gjennom historien vist seg å være omstillingsdyktig, men nå står den trolig overfor en av sine aller tøffeste tester i moderne tid. Resultatene fra vår undersøkelse tyder på at norske arbeidstagere – enn så lenge – har tro på at vi skal komme oss ut av krisen med jobber og økonomi i behold.

Manglende kriseforståelse kan være en utfordring. En av de viktigste oppgavene fremover blir trolig å skape en forståelse for at ringvirkningene av koronakrisen vil koste, og at Oljefondet ikke kan løse alle problemer. Både arbeidstagere og bedrifter vil måtte bære store deler av kostnadene for pandemien.

Da er et bra forhold til arbeidsgiver et godt utgangspunkt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.