Koronakrisen har gitt mindre klimautslipp, men utsiktene til en varig klimaløsning har ikke blitt bedre. Vi står fortsatt overfor en klimakrise som vil kreve omfattende endringer, endringer som vil koste og som kan slå svært skjevt ut for dem som har mest og minst.

Virkemidlene som skal løse klimakrisen må være effektive, tilgjengelige, kunnskapsbaserte og rettferdige. Tariffavtaler innfrir alle disse fire kravene.

En grønn omstilling krever mekanismer for å fordele goder og byrder. Grønt skifte gir utvilsomt muligheter for norsk industri og næringsliv, men tiltak som monner, vil kreve vilje til å gå løs på de vanskelige spørsmålene.

Som vi har sett nå i koronatiden: I den norske modellen legger vi de store samfunnsutfordringene på partenes bord. Men grunnlaget for et godt og effektivt trepartssamarbeid ligger i forholdet mellom arbeidstager- og arbeidsgiverorganisasjonene.

Her er tariffavtalen grunnmuren.

Inger Marie Hagen
Inger Marie Hagen

Tariffavtalen er det viktigste virkemiddelet for å skape produktive kompromisser i arbeidslivet. Likeverdige parter – arbeidsgiver- og arbeidstagersiden – kommer sammen og blir enige om hvor mye vi har å fordele og hvordan fordelingen skal være. Arbeidstid og arbeidsforhold settes på dagsordenen. Hva har vi råd til i år og hvor må vi spare inn?

Jon Olav Bjergene
Jon Olav Bjergene

Hva er rettferdig bidrag fra arbeidsgiver, og hva er rimelige krav til de ansatte?

Denne arbeidsmåten må også brukes som et redskap for å redusere klimatrusselen og betyr at nye saker må på bordet både i de sentrale og de lokale forhandlingene.

Eksempler:

  • Utvide Hovedavtalens bestemmelser slik at miljø blir en del av det lokale partssamarbeidet og utslippsreduksjoner blir et felles ansvar.
  • Endringer i reiseregulativ kan belønne kollektive tjenestereiser og redusere bruk av bil.
  • I de lokale forhandlingene kan partene bytte lønnsøkning mot månedskort, eller vente lenge med å kjøpe nye jobbtelefoner mot mer data til privat bruk.
  • Bonusordninger kan rettes inn mot redusert klimaavtrykk.

Tradisjonelt har tariffavtalen regulert lønns- og arbeidsforhold. I boken hevder vi at det ikke bare er juridisk mulig å utvide tariffavtalene med bestemmelser som tar sikte på å redusere virksomhetens klimaavtrykk. Tariffavtaler er et velegnet virkemiddel.

Og det handler ikke bare om jus. Tariffavtalene er tilgjengelig, de reforhandles jevnlig, og nye saker kan legges på bordet allerede i neste runde. Tariffavtaleregulering er effektivt fordi avtalen er rettslig bindene og dekker store deler av norsk arbeidsliv.

Historisk er det jo nettopp tariffavtalen vi griper til når vi ønsker regulering av forholdene i arbeidslivet – eller konsekvensene av arbeidslivets virkemåter.

Tariffavtaler er kunnskapsbasert, fordi det er partene selv som forhandler. Grønn omstilling krever at man vet hva som kan gjøres i den enkelte bransje og virksomhet. Grønne bestemmelser i de lokale avtalene vil nettopp bygge på denne kompetansen.

Bruk av tariffavtaler som virkemiddel i det grønne skiftet er en konkretisering av kravet om rettferdig grønn omstilling. Fordelingsvirkninger av tiltak – enten det er økt overskudd når grønne produkter møter et større marked eller byrder som følge av reduserte utslippstillatelser – må bli gjenstand for forhandlinger mellom likeverdige parter.

Interessene til arbeidsgiver og arbeidstager må avveies og kompromisser etableres – slik vi har sett en rekke ganger opp gjennom norsk arbeidslivshistorie.

Tariffavtale er et gammelt og godt virkemiddel, mens grønne tariffavtalekrav er noe nytt. Med boken ønsker vi å starte en debatt om hvilke krav som bør stilles i de kommende lønnsoppgjørene. Det er stor oppslutning om Frontfagsmodellen, en modell som setter grenser for hva vi kan tillate oss av hensyn til tåleevnen til norsk økonomi og dermed også arbeidsplassene.

Norske arbeidsplasser skal bestå under og etter det grønne skiftet, et skifte som må ta utgangspunkt i grenser for naturens tåleevne. Dersom partene i Norge vil vise at de tar klimatrusselen på alvor er det på tide at storsleggen tas i bruk; de virkelig viktige og utfordrende sakene hører hjemme på partenes bord.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.