Pandemien har satt økonomien på en lavere vekstbane. IMF slår fast at de drivkreftene som trakk produktivitetsveksten ned før koronautbruddet, har fått medvind under krisen. I tillegg har økt bruk av offentlige midler redusert det finanspolitiske handlingsrommet fremover. Nødvendigheten av å få mer ut av produksjonsfaktorene har økt. Ansattes medeierskap kan gi et betydelig bidrag til det.
Et overveldende antall internasjonale studier viser at bedrifter med ansatte på eiersiden har signifikant høyere produktivitet sammenliknet med konvensjonelle bedrifter. Ansatteide bedrifter viser seg dessuten å ha bedre innovasjons- og omstillingsevne, og å være mer motstandsdyktige i krisetider. Det gir tryggere arbeidsplasser – som kommer godt med i tiden vi er inne i.
Medeierskap reduserer ulikheten ved at kapitalen spres på flere hender. Forskjellene har økt gjennom krisen, både fordi folk har mistet arbeidsinntekt, og fordi lavere renter har presset opp formuesverdiene. Eiere har blitt rikere. For de som skal kjøpe seg inn, enten det gjelder aksje- eller boligmarkedet, har det blitt dyrere.
Den franske økonomen Thomas Piketty har satt søkelyset på kapitalens betydning for økende forskjeller. Også i Norge spiller kapitalinntekter en voksende rolle for den økende ulikheten. Aksjeutbytte utgjør en stadig større andel av husholdningenes netto kapitalinntekter, mens rentenes andel har sunket. Siden utbytte er skjevere fordelt enn renter, har det dratt ulikheten opp.
Fordelingen av verdiskapingen mellom arbeidstakere og eiere peker i samme retning. I Norge har fagforeningene tradisjonelt tatt hånd om å sikre arbeidstakernes andel av verdiskapingen i kollektive lønnsforhandlinger. I takt med trenden internasjonalt har lønnsandelen i Norge gått ned i flere næringer de siste tiårene.
Økende betydning av teknologi og høyere kapitalintensitet trekker i retning av at lønnsandelen vil fortsette å falle fremover. Vi må se på nye virkemidler.
Når ansatte i større grad kommer inn på eiersiden, vil det kunne være med på å dempe forskjellene. Det forutsetter imidlertid at tildeling av aksjer til de ansatte ikke blir en erstatning for lønn. Ifølge flere studier ser ikke det ut til å være tilfelle.
Ansatte i bedrifter med medeierskap viser seg tvert imot å ha høyere lønn og mer personalgoder sammenliknet med ansatte i bedrifter uten medeierskap.
Medeierskap kan gi et velkomment bidrag til et mer produktivt, mer robust og mer innovativt næringsliv, og samtidig bidra til en jevnere fordeling av verdiskapingen. Potensialet bør utnyttes. Ser vi på utbredelsen av medeierskap, så ligger Norge langt bak andre land. Andelen aksjekapital som er i vanlige ansattes hender – det vil si utenom toppledelse – er så lavt som én prosent.
Det er langt under det europeiske gjennomsnittet og tyder på at regelverket i Norge i liten grad motiverer til medeierskap.
Regjeringen skal ha skryt for å ha utvidet ordningen med skattefri rabatt for ansattaksjer, sist i statsbudsjettet for 2021. Men det er ikke nok. Beløpsgrensene er forholdsvis lave og ordningen er lite brukt.
En fersk rapport, som NyAnalyse har laget på vegne av Finansforbundet, går lengre:
- I tillegg til en ytterlig utvidelse av beløpsgrensene foreslås det å utsette tidspunktet for skattelegging.
- Videre foreslås det å skattlegge fordelen ut over rabattgrensen som kapital i stedet for lønn.
Dette ville gi en betydelig forbedring av ordningen.
Et alternativ til ansattes direkte aksjeeierskap er fondsbaserte modeller, der ansatte eier deler av virksomheten kollektivt. I Norge mangler vi både lovramme og insentiver for det.
Inspirasjon kan hentes fra USA, der såkalte ESOP-ordninger nyter av gode skatteinsentiver. Ordningen legger blant annet opp til at aksjekjøpene kan lånefinansieres. Det gis skattefradrag både for bedriften der aksjene er investert, långiver og ESOP-fondet. Insentivene har gjort ordningen populær i USA, og den har vist seg som et godt virkemiddel for håndtering av eierskifte i mindre, ikke-børsnoterte selskaper.
Verktøykassa bør altså fylles på med insentiver for medeierskap. Spesielt kollektive medeierskapsmodeller kan være et godt supplement til den nordiske modellen med sterke fagforeninger og høy grad av medbestemmelse.
Når medeierskap kan bidra til at vi skaper mer og fordeler likere, er tiden inne for å stimulere til det.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.