Unios kommunestreik ble avsluttet med tvungen lønnsnemnd fredag 4. juni. Utfordringer ved et avfallsanlegg i Fredrikstad satte en bråstopp for streiken.

I møte med KS og arbeidsministeren tilbød Unio seg å løse utfordringene ved å innvilge dispensasjon, men KS takket nei. I Oslo kommune ble streiken avsluttet på samme vis tre dager senere. Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet, uttalte at «regjeringen har denne gang tatt fra oss muligheten til å fortsette kampen og presse arbeidsgiverne tilbake til forhandlingsbordet». Frustrasjonen er lett å forstå. Streikeretten er en fundamental arbeidstagerrettighet – en rettighet som undergraves ved myndighetenes bruk av tvungen lønnsnemnd.

Juni fortsatte bedrøvelig for norsk organisert arbeidsliv.

Onsdag 9. juni møttes KS og Legeforeningen i Rikslønnsnemnda. Nemndbehandlingen var oppfølgingen av legevaktstreiken som ble avblåst med tvungen lønnsnemnd i fjor høst. Den viktigste saken for nemnden var spørsmålet om legenes arbeidstid, først og fremst knyttet til legevakt. Historisk har Legeforeningen gitt svært vide unntak fra lovens arbeidstidsbestemmelser i en særavtale med KS. Men med den dramatiske økningen i legenes arbeidstid, mangelfull organisering av legevakten og ikke minst samfunnets forventninger til helsetjenesten, kan ikke lenger Legeforeningen gå med på å opprettholde unntaket fra loven.

Det er ikke forsvarlig at leger skal kunne pålegges ubegrenset mengde legevakt på toppen av lange og krevende arbeidsuker som fastlege på dagtid.

Temaet har vært oppe til forhandlinger med KS over flere år, uten at KS har vært villig til å gi legene et arbeidstidsvern. Streik var vårt våpen for å presse KS til en forhandlingsløsning. Streiken ble avblåst med tvungen lønnsnemnd, til tross for et svært forsiktig streikeuttak på 35 leger.

Vi sier altså klart ifra at situasjonen er uholdbar for legene i kommunene, og at unntaket fra lovens arbeidstidsbestemmelser ikke lenger er forsvarlig, likevel velger Rikslønnsnemnda å videreføre avtalen uendret.

Dette er oppsiktsvekkende.

Store fagforeninger er gitt kompetansen til å avtale så vide unntak, fordi det kun er fagforeninger av en viss størrelse som kan vurdere forsvarligheten. Legeforeningen har i flere år arbeidet for å komme ut av det omfattende unntaket for våre medlemmer. Forutsetningene for unntaket er ikke lenger til stede. Så vide unntak fra loven må bygge på enighet mellom partene. I stedet er de nå diktert av en offentlig oppnevnt nemnd.

… streikeretten ble igjen uthulet av arrogant arbeidsgiveradferd

Når slike unntak videreføres med tvang av Rikslønnsnemnda, kan og bør konsekvensene være at fagforeninger i fremtiden vegrer seg for å tariffavtale unntak fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsvern. Det vil være et grunnleggende tap for norsk arbeidsliv, der partene har god tradisjon for å finne frem til avtalebaserte, fleksible og godt tilpassede løsninger når det er behov for det.

I Spekter-området er det nettopp avsluttet en streik blant Unios medlemmer. Men streikeretten ble igjen uthulet av arrogant arbeidsgiveradferd. Spekter besluttet å ikke søke dispensasjoner. Overfor TV 2 begrunnet Spekter dette med at «Helseforetakenes plikter og ansvar for pasientbehandlingen er regulert i helselovgivningen, og helseforetakene kommer ikke til å delegere dette ansvaret til en streikekomité».

Dette er intet annet enn en grunnløs sabotasje av streikeretten.

Helseforetakene vil fortsatt ha både myndighet og ansvar dersom de søker dispensasjon. Innvilges dispensasjon, er alt vel. Innvilges det ikke, må helseforetakene naturligvis fortsatt vurdere forsvarligheten.

Med de siste ukers stansede streiker og Rikslønnsnemndas påtvungne videreføring av unntak fra arbeidsmiljølovens sentrale vernebestemmelser, utfordres den norske modellen. Statlig kontroll trumfer arbeidstagernes rettigheter. Rettigheter som er opparbeidet gjennom mange tiår. Partenes forpliktelse til å finne avtalebaserte løsninger, balansert gjennom muligheten for bruk av arbeidskamp, undergraves.

Et organisert arbeidsliv, med likeverdige parter på forhandlingsarenaen, er helt avgjørende for å løse felles utfordringer og sikre den enkeltes rettigheter. Den norske modellen trekkes frem i festtaler – men grunnmuren forvitrer hvis ikke myndighetene respekterer forhandlingsretten og streikeretten.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.