De siste ukene har flere medier avdekket hvordan elektronikkjedene Elkjøp og Power ikke utbetaler bonus til salgsmedarbeidere i tariffbundne varehus.
Kjedenes bonusnekt er en påminnelse om at vi aldri kan ta de gode samarbeidsrelasjonene i norsk arbeidsliv for gitt. Samtidig er det et eksempel på at deler av næringslivet ikke ser seg tjent med å respektere spillereglene i det organiserte arbeidslivet.
Vi har undersøkt faktiske lønnsforhold i næringen både Power og Elkjøp er en del av. Undersøkelsen vår, utført i forbindelse med vår doktorgradsforskning, viser systematiske forskjeller i avlønningen av salgsmedarbeidere i virksomheter med og uten tariffavtale:
- Mens ansatte i tariffbundne virksomheter blir vesentlig bedre kompensert for arbeid utenom ordinær arbeidstid, er bonusordningene langt gunstigere for ansatte i virksomheter uten tariffavtale.
- Kun åtte prosent av salgsmedarbeiderne i bundne virksomheter fikk utbetalt bonus i 2019, mot 61 prosent i virksomheter uten avtale.
- Denne forskjellsbehandlingen av ansatte i varehus med og uten tariffavtale har pågått i flere år.
Hvis vi ser bort fra AFP og ikke-økonomiske arbeidsvilkår, viser våre beregninger at den gjennomsnittlige salgsmedarbeideren taper på å være ansatt i et varehus med tariffavtale.
Bonusstraff bidrar med andre ord til å svekke de ansattes incitament til å støtte opp under en tariffavtale, og dermed til å redusere verdien av organisasjonsfriheten. I et bredere perspektiv undergraver praksisen selve fundamentet i den norske modellen.
Bonusstraff bidrar med andre ord til å svekke de ansattes incitament til å støtte opp under en tariffavtale
Å ha en tariffavtale på arbeidsplassen er ikke bare et spørsmål om lønn og kompensasjon. Tariffavtalene etablerer rett til medbestemmelse, drøfting og til å velge tillitsvalgte. De gir også anledning til å avtale mer fleksible arbeidstidsordninger enn hva reglene i arbeidsmiljøloven gir.
Ett av formålene med dagens tariffavtale er å bidra til bedriftsutvikling og økt verdiskaping gjennom bred medvirkning fra de ansatte i bedriften. Vår forskning tyder på at tariffavtalene har lykkes med dette målet. Vi har undersøkt hvordan produktiviteten i norske foretak påvirkes av tilstedeværelsen av lokale tariffavtaler. Funnene våre viser at avtalene bidrar til økt produktivitet innad i det enkelte foretak. Vi finner det samme resultatet i varehandelen.
At produktiviteten på arbeidsplassen kan bli høyere med en tariffavtale, er en samfunnsgevinst som kommer i tillegg til en rekke makrogevinster høy tariffavtaledekning fører med seg. Tariffavtalene representerer et verktøy for å tøyle lønnsutviklingen i økonomien. I tillegg demper de kostnader i forbindelse med arbeidskonflikter.
Koordinering av lønns- og arbeidsvilkår på tvers av bransjer, med konkurranseutsatt industri i førersetet, har gitt store gevinster til både næringslivet og arbeidstagere i form av høy sysselsetting og en konkurransedyktig eksportsektor.
Forutsetningen for disse gevinstene i makro er imidlertid en vid utbredelse av lokale avtaler i mikro. Utfordringen er at den enkelte arbeidsgiver ikke nødvendigvis finner det bedriftsøkonomisk lønnsomt å inngå tariffavtale. Mulige produktivitetsgevinster på virksomhetsnivå kan bli spist opp av høye lønnskostnader.
Det kan derfor være økonomisk rasjonelt for enkeltvirksomheter å motsette seg tariffavtale, eller i tilfellet Elkjøp og Power: gjøre det mindre attraktivt å kreve tariffavtale gjennom å tilby økonomiske fordeler til ansatte i ubundne varehus.
Vår forskning viser at lavere tariffavtaledekning vil gå på bekostning av samfunnsøkonomisk effektivitet i mikro. Samtidig vil en lavere andel tariffbundne virksomheter svekke partenes rolle i lønnsdannelsen, noe som kan redusere de makroøkonomiske gevinstene som har tjent Norge godt.
Elkjøp og Powers adferd representerer en utfordring for bærekraften til den norske modellen. Ubundne varehus velger ikke bare bort en «lønnsmodell» ved å ikke inngå tariffavtale, de velger også bort et verktøy for effektivitetsfremmende samhandling mellom arbeidsgiver og arbeidstagere.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.