Onsdag sa Fellesforbundets landsmøte nei til en ny Afp-ordning. Landsmøtedelegatene var bekymret for at medlemmene ville komme dårligere ut med en ny ordning. Da var det antagelig tryggere å beholde dagens ordning, til tross for at én av fire mister Afp under dagens regler.
Det er synd at forslaget til ny Afp nå må legges i skuffen. Dagens ordning ivaretar ikke dagens arbeidstagere i et mer mobilt arbeidsliv.
Særlig for yngre arbeidstagere har det blitt vanligere å bytte arbeidsplass og bransje flere ganger i yrkeslivet. De risikerer å ikke få noe utbytte av tiden i en Afp-bedrift. Dette treffer arbeidstagere som jobber innen serveringsvirksomhet og varehandel eller programmere som bytter fra en bank med AFP til et konsulenthus uten Afp.
Fellesforbundets landsmøte sa ikke bare nei til ny Afp. Det vedtok også et krav om en ny sliterordning innenfor folketrygdens alderspensjon. Bakgrunnen for kravet er pensjonsutvalgets anbefaling fra i fjor om å heve minstegrensen for alderspensjon på 62 år i takt med økende levealder. Det vil Fellesforbundet – i likhet med store deler av fagbevegelsen – bare godta, dersom en ny sliterordning innføres som sikrer fortsatt avgang ved fylte 62 år for «slitere».
Forslaget kan koste mer enn det smaker. For å illustrere det må vi bare vende blikket tre tiår tilbake i tid. Da Afp opprinnelig ble innført som en tidligpensjonsordning i 1988, var pensjonsalderen 67 år. Intensjonen var å gi slitne arbeidstagere muligheten til en verdig avgang fra arbeidslivet litt tidligere. Arbeidstagerne som oppfylte vilkårene, kunne trappe ned helt eller delvis og fikk en tidligpensjon frem til fylte 67.
De som valgte å stå i full jobb, fikk ingenting ut av ordningen. Daværende AFP-ordning ga dermed et sterkt incentiv til å gå av tidlig.
Pensjonsreformen, som trådte i kraft i 2011, bygget imidlertid på erkjennelsen at flere av oss må jobbe lengre for å sikre bærekraften i pensjonssystemet. For å motivere til lengre yrkeskarrierer ble levealdersjustering av pensjonene innført.
Afp trakk i motsatt retning og ble følgelig reformert samme år. Fra å være en tidligpensjonsordning ble Afp til et livsvarig påslag til pensjon som kunne tas ut fra fylte 62 år.
Pensjonsreformen åpnet samtidig for at alderspensjon fra folketrygden også kunne tas ut allerede fra fylte 62. Afp-mottagerne kunne selv velge om de ville jobbe ved siden av, eller tre ut av arbeidslivet.
Endringen førte til at mange ble motivert til å jobbe lengre og trekkes frem som den faktoren som har betydd mest for økning i sysselsetting etter fylte 62 år siden 2011. Overraskende nok var det de med dårligst helse, lavest utdannelse, og innen fysiske yrker som særlig valgte å forlenge yrkeskarrieren, ifølge flere studier.
Funnene tyder på at det vil være nærmest umulig å lage en treffsikker ordning for slitere. Og behovet for å gå av ved 62 reduseres med hvert år som går: Den forventede gjenstående levetiden for en 62-åring har økt med rundt fire år siden innføring av Afp.
En ny sliterordning som stiller den enkelte foran valget mellom lønnsinntekt og en raus tidligpensjonsordning, vil igjen trekke i retning av at flere vil gå av tidlig. Da blir finansieringsbyrden til alderspensjon for de som står igjen i arbeidslivet desto større.
Dårlig nytt, med andre ord, for unge lønnstagere som skal finansiere morgendagens pensjonister. Det er tross alt lønn etter skatt de må leve av – og en dag sin pensjonsopptjening og en usikker Afp.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.