DN-kommentator Anita Hoemsnes utroper i en kommentar 18. januar kvinner i offentlig sektor til landets «pensjonsoverklasse». Argumentasjonen fremstår ikke som spesielt gjennomtenkt.
Hoemsnes spør «hvordan er egentlig livslønnen til ansatte i offentlig sektor, sammenlignet med ansatte i privat sektor?».
Dette er et interessant og spennende spørsmål hvis man for eksempel er opptatt av verdsettingsdiskriminering, altså det fenomenet at kvinner oftest jobber i offentlig sektor og er dårligere lønnet enn menn med tilsvarende utdanning som ofte jobber i privat sektor.
Hoemsnes peker på at «ansatte i offentlig sektor som i dag er i 50-årene kan forvente en pensjonsinntekt som utgjør opp mot 80 prosent av inntekten de har når de slutter, mens ansatte i samme aldersgruppe i privat sektor med god pensjonsordning får rundt 70 prosent av inntekten når de slutter». Hun konkluderer med at «selv om lønnen i offentlig sektor kan være lavere enn i privat sektor, vil en god pensjonsordning kompensere en god del».
Men 80 prosent av lavere lønn trumfer ikke nødvendigvis 70 prosent av høyere lønn. Pensjonsordningen kompenserer ikke «en god del», som Hoemsnes hevder, den bidrar i beste fall «en del».
Ifølge Teknisk Beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) tjener en fagarbeider i kommunen i gjennomsnitt 478.560 kroner i året, mens en fagarbeider i industrien tjener 579.480 kroner. Bruker vi Hoemsnes sine pensjonstall sitter den kommuneansatte igjen med 383.848 kroner i årlig pensjon mens industriarbeideren sitter igjen med 405.636 kroner.
Ingen av pensjonene kvalifiserer til å bli med i overklassen, men det er åpenbart at den kommuneansatte også som pensjonist er lavere lønnet.
Gjør vi samme regnestykket for ansatte med høyskoleutdanning, blir resultatet tilsvarende. De kommuneansatte nærmer seg, men ligger langt etter.
Hoemsnes prøver seg også på et resonnement om livslønn. Som Hoemsnes muligens har observert: I kommunal sektor og sykehussektoren, der svært mange av våre medlemmer jobber, har mange innenfor pleie og omsorg, renhold, barnehager (ufaglærte og fagarbeidere) ofte lav lønn i utgangspunktet.
I tillegg er det mye deltid. Særlig innenfor helsesektoren sliter mange med å få fulle stillinger. Over 70 prosent av alle turnusansatte innenfor kommunale helse- og omsorgstjenester jobber deltid.
Det blir lite overklassenykker ut av det. 80 prosent av en i utgangspunktet lav lønn gir ikke akkurat noen gullkantet pensjonstilværelse.
Når det gjelder «ansatte i offentlig sektor som i dag er i 50-årene», som Hoemsnes omtaler spesielt, så omfattes de av ny offentlig tjenestepensjon. Pensjonen regnes av inntekten gjennom livet.
En kvinne født i 1970 (50 år i 2020) med en inntekt på 4,5 G og som har 35 års opptjening i folketrygden og i offentlig tjenestepensjonsordning når hun er 62 år (hun har altså 43 års opptjening når hun er 70 år), vil måtte jobbe til hun er over 70 år for å oppnå et pensjonsnivå på 80 prosent av gjennomsnittslønnen gjennom livsløpet.
Hvis kvinnen i eksempelet står i jobb til hun er 65 år, vil hun i stedet få en livsvarig pensjon på om lag 56 prosent av gjennomsnittslønnen.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.