Forfatteren, dramatikeren – og læreren, Jens Bjørneboe, skrev i 1955 romanen «Jonas», som i sin samtid ble lest som et flengende oppgjør med det offentlige skolesystemet. Med «Jonas» gikk Bjørneboe i forsvar for eleven, som det utsatte enkeltindividet som møter et inhumant, offentlig skolesystem befolket av de kulturfiendtlige «salamanderne».
Dersom Bjørneboe hadde levd og virket i dag, er det ikke utenkelig at han ville ha kommet med ny, flengende kritikk av skolesystemet, men denne gang tatt læreren i forsvar.
Lektor Clemens Saers ble nesten kvalt av en elev ved Oslo Handelsgymnasium, 15. mai 2014. Saers gikk deretter rettens vei og krevde oppreisningserstatning fra Oslo kommune, fordi han som ansatt lærer ikke var blitt holdt informert om at en av skolens elever var voldelig og farlig, og måtte omgås på en helt spesiell måte.
Som advokat og prosessfullmektig for Saers i tingrett og lagmannsrett fikk jeg innblikk i et skolesystem som byr på paralleller og likhetstrekk med det systemet Bjørneboe tok et oppgjør med. Det norske skolesystemet, som skulle ha alt å vinne på å bygge oppunder elevenes respekt for lærerne, synes for meg heller å ha bidratt til å undergrave lærerens naturlige og nødvendige autoritet. Elevrettigheter bygges opp, respekten for lærerne bygges ned, sammen med lærernes arbeidsvilkår og naturlige rang.
Elevene skal ikke lenger tilpasse seg skolen, men skolen skal tilpasses eleven, uansett adferd eller innsats.
Tingretten syntes å ha merket seg det samme og oppsummerte utviklingen slik:
«Retten sitter med det generelle inntrykk at pendelen nok har svingt langt i retning av å ta hensyn til elevenes interesser, både materielt og prosessuelt, på bekostning av hensynet til å ivareta de ansattes sikkerhet.»
En slik utvikling går naturligvis gradvis, og ettersom stadig nye generasjoner av lærere utdannes og ansettes i skolen, svinner den kollektive hukommelsen, og man mister av syne hvordan lærerrollen og lærerhverdagen opprinnelig fortonte seg. Den som har vært lærer i nær 50 år – slik som Clemens Saers – kjenner imidlertid både den gamle og den nye lærerhverdagen, og står igjen som et tidsvitne som kan belyse utviklingen.
Saers tapte sitt erstatningskrav i Oslo tingrett og i Borgarting lagmannsrett. Videre anke slapp ikke inn for Høyesterett. En begjæring om gjenopptagelse av lagmannsrettens dom ble heller ikke tatt til følge, og en klage til i EMD i Strasbourg ble avvist på teknisk grunnlag.
Rettsprosessen i Saers-saken ble fulgt av mange, og gjennom en Spleis-aksjon bidro over 3000 privatpersoner til å finansiere rettsprosessen et godt stykke på vei.
Saers tapte imidlertid ikke det som var den underliggende tvisten. For begge rettsinstanser slo fast at taushetsplikten etter opplærings- og forvaltningsloven ikke er til hinder for at lærere skal gis nødvendig informasjon om farlige elever. Videre skulle skoleledelsen ved rektor ha informert alle lærerne ved skolen om sikkerhetsrisikoen knyttet til den konkrete eleven.
Begge rettsinstanser fant det kritikkverdig at dette ikke ble gjort.
For oppreisningserstatning krever imidlertid loven at det er opptrådt grovt kritikkverdig, noe rettsinstansene ikke fant bevist.
Til tross for et rettslig tap ser imidlertid Saers ut til å vinne den økonomiske oppreisningen han opprinnelig krevde. I mai fattet Oslo bystyre et politisk vedtak om å betale 350.000 kroner i oppreisning for det lektoren ble utsatt for, og da ikke bare overfallet, men også behandlingen han opplevde i ettertid.
Beløpet er på nivå med det han opprinnelig krevde, men ikke fikk gjennomslag for i domstolene.
Clemens Saers-saken har speilet og avdekket sider ved dagens skolesystem som har overrasket og sjokkert mange. For den som er interessert i de nærmere detaljene anbefaler jeg boken «Clemens Saers – lærer på liv og død». Den er skrevet av forfatter Knut Lindh og utkommer 30. august.
Saers tapte ikke det som var den underliggende tvisten
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.