Nina Solli, administrerende direktør i Byggenæringens Landsforening (BNL), tar i bruk svært sterke ord i debatten om regulering av bemanningsbransjen. «Kollektiv straff til en hel bransje», mener hun i et innlegg i DN 25. januar at det er når regjeringen vil begrense utleie av arbeidskraft i byggebransjen og forby det i Oslo-området. Det er meningsløst sterke ord.

Joachim Espe
Joachim Espe

I store norske leksikon defineres «Kollektiv straff» slik: «Kollektiv straff er straff som idømmes slektninger eller befolkningen i et distrikt under ett. Dette straffansvaret er nå forlatt i de fleste land. Det har imidlertid vært anvendt under krig, særlig under okkupasjon av fiendtlig territorium.»

Solli bruker her en hersketeknikk i debatten – hever stemmen og bruker sterke ord for å kompensere for dårlige argumenter.

Bemanningsbransjen må avvikles i sin nåværende form, og den må ut av byggebransjen i Oslofjord-området som et strakstiltak, her støtter vi regjeringen.

Det er velkjente argumenter for dette, blant annet:

  • Bemanningsbransjen har tilbudt en rask og billig levering av arbeidskraft. Dette har ført til at entreprenørene slipper å planlegge, men i stedet kan sløse med ressursen arbeidskraft. Som med alle andre varer som er underpriset, enten det er bensin eller kreditt, fører underprising av arbeidskraft til sløsing, overforbruk og lite effektiv bruk av ressursene.
  • Bemanningsbransjen hindrer kompetanseheving i bransjen ved at det er langt dyrere å leie ut faglært arbeidskraft, enn ufaglært. Samtidig fortrenger innleien de stabile fagmiljøene som er en forutsetning for å drive fagopplæring og ha lærlinger.
  • Likebehandlingsprinsippet (at en innleid arbeidstager skal ha samme lønn som om vedkommende hadde vært fast ansatt) blir omgått, enten ved at entreprenørene lager fiktive stillingskategorier som er ment for å «likebehandle» ufaglærte innleide, eller ved at en rett og slett ikke tar hensyn til likebehandlingsprinsippet. Også bemanningsbransjens konsekvente praksis med å gjennomsnittsberegne arbeidstiden over 52 uker, uten reelle arbeidsplaner for når avvikling av hvile- og fritid skal skje, fører til omgåelser av overtidsbetaling, og lønnsdumping.
  • Selve konseptet i bemanningsbransjen er å leie ut arbeidskraft, den trenger ingen investeringer og har lite andre kostnader. Profitten i bemanningsselskapet er direkte avhengig av hvor lavt de kan presse lønnen, det er ingen ekstraprofitt å hente på å produsere effektivt (tvert imot, en effektiv arbeider i et bemanningsbyrå genererer færre timer og lavere profitt til eieren av bemanningsbyrået). Dette er en modell skapt for lønnstyveri og sosial dumping.

Nettopp denne måten å organisere arbeidet på, må ta en stor del av skylden for at produktiviteten i byggebransjen har falt med ti prosent fra 2000 til 2016, i samme periode som resten av fastlandsindustrien økte sin produktivitet med 30 prosent.

Byggebransjen vil i fremtiden oppleve konkurranse om arbeidskraften. Da må vi planlegge bemanning på prosjektene bedre.

Vi i byggenæringen må også ha en helt annen rekrutteringsstrategi enn jordbærbøndene som rekruttere kortvarig sesongarbeidskraft der det til en hver tid er billigst (Vietnam, Polen eller Bangladesh). Vi må tilby jobb med faglig utvikling, lang karriere og mulighet til å arbeide hele yrkeslivet i ei næring som stadig stiller krav til kompetanseheving og utvikling.

At regjeringen nå legger rammer som kan bidra til dette, er det vanskelig å forstå at BNL opplever som en straff.

… entreprenørene lager fiktive stillingskategorier som er ment for å «likebehandle» ufaglærte innleide

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.