Norske ungdommer og unge voksne er heldige. Vi har Lånekassen som sikrer alle muligheten til å studere videre etter grunnskolen. Noen har i tillegg foreldre som kan bidra under studenttilværelsen, dersom Lånekassen ikke skulle strekke til. De som ikke har det, eller som ikke får eller ønsker hjelp hjemmefra, de må finne seg deltidsjobber ved siden av Lånekassens bidrag.

Hvorvidt Lånekassen er en sjenerøs eller gjerrig bidragsyter, er en egen og gjentagende diskusjon. Det er dog ikke til å stikke under stol at norske studenter er avhengige av eksterne inntekter dersom man skal bo i en av de store byene og samtidig ha råd til å spise annet en havregrøt.

Det eksisterer et enormt potensial i det norske arbeidsmarkedet som ikke blir utnyttet av hverken det private eller det offentlige Norge. Norske unge har deltidsjobber i dagligvarebutikker, kinoer, kafeer, barer og som telefonselgere, for å nevne noe. Sjelden er dette den karrierevegen de fleste av disse unge ønsker seg, men heller noe som må til for å få endene til å møtes.

Håkon Ugletveit Jahr
Håkon Ugletveit Jahr

Hva om vi i stedet kunne benytte «halvutdannet», lærevillig arbeidskraft i kunnskapsbedrifter og organisasjoner hvor disse får muligheten til å bli kjent med det arbeidsmarkedet de utdanner seg til og som de skal jobbe med?

I 2017 kom jeg til Danmark for å studere master i statsvitenskap. I Norge hadde jeg hatt bartenderjobber for å få endene til å møtes i studietiden. Dette hadde jeg vært noenlunde fornøyd med, ettersom det var et fint avbrekk fra studiene, men etter hvert begynte jeg å savne mer relevante arbeidsmuligheter – så å si umulig å oppdrive for en samfunnsviter i Norge. Det var derfor en stor overraskelse for meg da jeg kom til Danmark og oppdaget at danske studenter ikke jobbet i butikk eller i barer.

Danske studenter jobber i Mærsk, hos Riksrevisjonen, i Finansdepartementet, i Ørsted, eller i Danmarks Radio. «Studenterjobs» er stillinger som så å si alle, både offentlige og private, arbeidsgivere utlyser.

Disse jobbene er typisk 12–20 timer i uken, og blir lønnet lavere en ferdigutdannede, men ordnet etter overenskomst eller i det private, ut ifra en rekke bestemte kriterier.

Selvsagt er ikke dette en ordning uten feil eller en ordning som gir alle danske unge relevante jobber i studietiden, men det gir muligheten til at en langt større bestanddel av den unge danske arbeidskraften får anledning til å prøve seg på de arbeidsplassene de senere skal ut i.

Når dansker har spurt meg hvorfor vi ikke har lignende løsninger i Norge, har jeg manglet gode svar, og jeg mangler fortsatt svar på hvorfor vi ikke har benyttet dette potensialet.

Mens jeg var praktikant og senere ansatt ved Den Norske Ambassaden i København, fikk jeg muligheten til å møte en lang rekke norske politikere. Ved presentasjoner av det danske arbeidsmarkedet var dette et tema som ofte kom opp og som overrasket norske politikere og embetsmenn. De lyttet med interesse og virket interessert i at Norge burde utvikle lignende ordninger.

Det finnes eksempler på yrkesgrupper og organisasjoner som utlyser studentjobber i Norge også, men det er ingen systematisk i dette, og utstrekningen kan på ingen måte sammenlignes med den jeg har opplevd i Danmark.

Jeg har heller ikke sett noen av de interesserte politikerne bringe temaet på banen hjemme.

I Norge ønsker de fleste politiske partiene at flere skal fullføre utdannelsen sin på normert tid og at færre skal droppe ut. Samtidig viser SSBs analyser at yrkesrettede utdannelser har lavere frafall. Hva om vi har muligheten til å slå to, eller kanskje tre, fluer i en smekk? Tilby studenter relevant erfaring, tilby arbeidsgivere rimelig og lærevillig arbeidskraft som kan være med på å skape en bedre dynamikk på arbeidsplassen, sammen med at flere blir motivert for å fullføre utdannelsen sin ved at de får se hvilke muligheter som finnes der ute og gi unge tro på at deres kompetanse er relevant.

Jeg har til gode å se en eneste norske politiker eller interesseorganisasjon som seriøst diskuterer hvordan vi kunne organisere og utvikle arbeidsmarkedet for de unge. Hva tenker Ole Erik Almlid og NHO, eller Hans-Christian Gabrielsen og LO? Hva synes næringsminister Iselin Nybø (V) eller kunnskapsminister Guri Melby (V) om å både kunne skape nye relevante arbeidsplasser for unge og bidra til å kunne senke frafallet i høyere utdannelse?

En modell for studiejobber i Norge er ikke gitt at skal være lik den danske, men jeg etterlyser en seriøs diskusjon. Tiden er nemlig inne for at norske politikere ser og benytter det store potensialet som finnes i deres unge og arbeidsvillige befolkning.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.