Når samfunnet åpner opp igjen, vil vi neppe møte det samme arbeidslivet som tidligere, mener mange. Nedstengning av samfunnet har uansett fått store konsekvenser for næringslivet og arbeidsmarkedet, og det vil ta lang tid før vi er tilbake der vi var.

For å forberede denne prosessen har regjeringen oppfordret oss til å tenke nytt når det gjelder yrkesvalg.

En måte tenke nytt på, er å vurdere utdannelse. Søknadsfrist til samordnet opptak er 15. april.

Retten til utdannelsespermisjon er regulert i en litt bortgjemt bestemmelse i arbeidsmiljøloven § 12–11. Den fastsetter at arbeidstager som har vært i arbeidslivet i minst tre år, og som har vært ansatt hos nåværende arbeidsgiver de siste to årene, har rett til hel eller delvis permisjon i et «organisert utdanningstilbud» i inntil tre år.

Retten gjelder alle arbeidstagere, uavhengig av alder, stillingsandel, tilsettingsform eller type virksomhet. Utdannelse ut over grunnskole eller videregående skole må være yrkesrelatert for å gi rett til permisjon, slik at studieretningen kan gi muligheter for et arbeid eller en inntekt.

Det er ikke noe vilkår at utdannelsen er relevant eller nødvendig for nåværende jobb. Formålet med bestemmelsen er å møte behovet for økt kompetanse og økt omstillingsevne i arbeidslivet.

Loven regulerer rett til fri. Den hjemler ikke rett til lønn. Men dersom en søker en utdannelse som er relevant for nåværende virksomhet, er det mange arbeidsgiver som er villige til å bidra med hel eller delvis lønn for å oppgradere kompetansen.

Ragnhild Bø Raugland
Ragnhild Bø Raugland

En arbeidstager som ønsker ny kompetanse, bør derfor avklare muligheten for lønn under permisjonen eller tilskudd til skole.

Arbeidsgiver kan nekte utdannelsespermisjonen dersom den vil «være til hinder for arbeidsgivers forsvarlige planlegging av virksomhetens drift og personaldisponeringer». Det må avgjøres etter en helhetlig vurdering. Relevant her er muligheten for å skaffe kvalifisert vikar, og om permisjonen vil være til byrde for de øvrige ansatte. Andre momenter vil være virksomhetens størrelse, permisjonens varighet og annet fravær i virksomheten.

Arbeidsgiver må kunne dokumentere at det er gjort forsøk på å løse de utfordringene som oppstår.

Det ligger ikke noen begrensning i loven for hvordan utdannelsen er innrettet med hensyn til fag og opplegg, og da særlig sett hen til type utdannelse søkeren har fra tidligere. For mange vil det være aktuelt med en påbyggingsenhet, for eksempel for å møte den digitale utviklingen. Likeledes vil det være utdannelser som kan være utdatert, eller som kan bli det.

Et fullstendig faglig skifte kan derfor være aktuelt, og da gjerne til yrker innenfor helse eller undervisning hvor det er behov for arbeidskraft.

Enkelte utdannelser kan tas ved siden av lønnet arbeide, slik at en kan ta ut delvis permisjon. For arbeidstager har permisjonen den fordel at man har en arbeidsplass å gå tilbake til etter endt permisjon.

Arbeidstagere som er permittert eller har andre ytelser fra Nav, må være oppmerksom på at en som hovedregel mister retten til dagpenger når en går over på utdannelse. En ansees da ikke som reell arbeidssøker, og en er henvist til ordinære stønadsordninger via Lånekassen (folketrygdloven §4-6). Det er gjort visse unntak i forskrift.

Avslag på søknad om utdannelsespermisjon kan klages inn for tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven. I et av nemndas vedtak i fjor (169/20) fikk arbeidstager medhold med rett til permisjon. I denne saken finne nyttig tips både for arbeidsgiver og arbeidstager i denne type saker.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.