Arbeidsmiljøloven slår fast at ansettelser gjennom bemanningsbyrå kun skal skje på midlertidig basis, ved spesielle behov som for eksempel vikariater. Men økningen i innleie de siste årene kan tyde på at tilknytningsformen også benyttes i stadig større grad som en bemanningsstrategi for ordinært arbeid, spesielt i noen bransjer som bygge- og anleggsbransjen.
I januar 2019 ble arbeidsmiljølovens regler for innleie fra bemanningsbyråer strammet inn. Ytterligere lovendringer er varslet.
Vi har undersøkt hvordan 2019-reformen påvirket bruken av innleid arbeidskraft i det norske arbeidsmarkedet. Sank bruken av bemanningsbyråer etter regelendringen?
Vår forskning viser at andelen ansettelser i bemanningsbyråer gikk ned fra 2,15 prosent av alle sysselsatte rett før reformen til to prosent i fjerde kvartal 2019.
Nedgangen var størst i håndverkeryrker og yrker som ikke krever utdannelse, og i Oslo og Viken. Dette er yrker og områder der andelen ansatte i vikarbyrå er høyere enn snittet. Av håndverkere var rundt fem prosent ansatt i et vikarbyrå før reformen. I Oslo og Viken var snittet på tre prosent.
Selv om dette er høyere enn snittet i økonomien som helhet, er det fortsatt lavt.
Ett år etter regelendringen er andelene redusert noe, men ikke dramatisk. Andelen håndverkere ansatt i bemanningsbyrå er rundt 4,5 prosent, mens snittet i Oslo og Viken har falt til rundt 2,5 prosent.
Var nedgangen en effekt av regelendringen, eller skyldes den naturlige svingninger?
I 2015, før reformen trådte i kraft, gikk andelen ansatte i bemanningsbransjen også ned. For å skille effekten av regelendringen fra andre svingninger, sammenlignet vi derfor ansettelser i bemanningsbransjen med utviklingen i vanlige ansettelser. Ansettelser i bemanningsbyråer følger trendene for vanlige ansettelser frem til regelendringen. Nedgangen i 2015 er lik som i resten av økonomien, og veksten frem til reformen er også den samme. Men etter regelendringen fortsetter vanlige ansettelser å vokse, mens ansettelser i bemanningsbyråer går ned.
Dette indikerer at nedgangen skyldes regelendringen og ikke generelle konjunktursvingninger.
Hva med bedriftene som leier inn? Når andelen ansatte i bemanningsbyrå går ned, betyr det at bedriftene i stedet og i større grad ansetter direkte?
Vi brukte regnskapsdata for alle norske regnskapspliktige foretak og sammenlignet lønnskostnader til direkte ansatte arbeidstagere med kostnader til eksternt innhentet arbeidskraft. Eksternt innhentet arbeidskraft kan omfatte både innleide fra bemanningsbyråer, innleide fra andre produksjonsbedrifter og utsetting av arbeid til underentreprenører – dette føres i samme post i regnskapet.
Når andelen ansatte i bemanningsbyråer går ned i arbeidsmarkedet som helhet, er én hypotese at utgiftene til eksternt innhentet arbeidskraft reduseres tilsvarende. Vår undersøkelse viser imidlertid ingen slik sammenheng.
Årsaken er sannsynligvis at bedriftene henter inn ekstern arbeidskraft på andre måter, som innleie fra andre produksjonsbedrifter eller utsetting av arbeid til underentreprenører. Dette varierer selvfølgelig mellom bedrifter, og det finnes unntak.
I mellomstore bedrifter i bygg- og anleggsbransjen øker andelen direkte ansatte.
Påvirket regelendringene lønns og arbeidsvilkårene i yrker og bransjer der det er mye bruk av bemanningsbyråer?
Dette er et spørsmål for videre forskning. Tidligere forskning har vist at gjennomsnittlige lønns- og arbeidsvilkår hos underentreprenører er dårligere enn for direkte ansatte. Hvis det er et langsiktig mål å bedre lønns- og arbeidsvilkår i hele bransjer, som i bygg- og anleggsbransjen, er det sannsynligvis ikke nok å stramme inn adgangen til innleie fra bemanningsbyråer.
Vår undersøkelse indikerer at innstramninger i én type tilknytningsform tyter ut i en annen type tilknytningsform der arbeiderne heller ikke er direkte ansatte i bedriften de jobber for.
Vår undersøkelse indikerer at innstramninger i én type tilknytningsform tyter ut i en annen type tilknytningsform der arbeiderne heller ikke er direkte ansatte i bedriften de jobber for
Dersom ambisjonen er å bedre lønns- og arbeidsvilkårene i en bransje som helhet, er det neppe tilstrekkelig å rette oppmerksomheten mot bestemte former for atypisk tilknytning.
De må reguleres under ett.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.