Forbrukerrådet har de siste årene bistått flere forbrukere hele veien til Høyesterett i saker om BankID-svindel. Forbrukerne det gjelder er svindlet av profesjonelle kriminelle, som har lurt dem til å oppgi kode og passord til bankkontoene.
Å bli svindlet for alle sparepengene er en stor personlig påkjenning. Du mister pengene dine, og du mister tryggheten. Det er vondt å bli lurt av noen du trodde du kunne stole på.
Smerten blir verre når din egen bank i etterkant krever at du selv dekker tapet. Det er vanskelig å forstå rent menneskelig, men det er også vanskelig å forstå juridisk.
Høyesterett har slått fast at ansvaret (for tap etter misbruk av BankID) skal plasseres hos bankene. Det er de som har de beste forutsetninger og ressurser for å iverksette tiltak som reduserer risikoen for slikt tap. I tillegg fikk vi ny finansavtalelov ved årsskiftet. Den sier det samme.
Det er banken som er «ansvarlig for tap» som skyldes «uautoriserte betalingstransaksjoner», altså pengeoverføringer ut av egen konto som kunden ikke har samtykket til.
Vi har altså fått helt klare føringer fra både Høyesterett og lovgiver: Ansvaret ved BankID-svindel ligger primært hos bankene, og forbrukernes rettigheter skal styrkes.
Dette har blant annet kommet som en følge av Forbrukerrådets lange innsats for å sikre forbrukerne som blir utsatt for svindel.
Sakene mellom den svindlede forbruker og banken kjennetegnes ved en sterk ubalanse i styrkeforholdet mellom partene. Den lille forbruker mot den store, profesjonelle banken er rått parti – med enorme forskjeller i tilgjengelige ressurser, både økonomiske og menneskelige. Ikke minst gjelder det kunnskap. Bankene har fagkunnskap om hvordan banksystemene fungerer, mens forbrukeren kun har kunnskap om sin egen situasjon.
Forbrukerrådet er representert i Finansklagenemnda Bank, som tilbyr utenrettslig tvisteløsning av slike saker. Der har vi sett en kraftig økning i antall svindelsaker den siste tiden. Og her ser vi altså denne nye, bekymringsfulle trenden: Selv om forbruker får medhold i enstemmige avgjørelser i nemnden, vil ikke bankene akseptere resultatet.
Til tross for at Stortinget og Høyesterett har sagt klart hvem som skal ha ansvaret, ser vi nå at en del banker fortsatt mener at kunden er ansvarlig for tapet når kundens bankkonto blir misbrukt. De velger derfor å ta svindlede forbrukere til retten.
Det er verdt å merke seg at en overvekt av disse er sparebanker, ikke de store nasjonale bankene.
Bare den siste måneden har tre ulike svindelofre opplevd dette. De står nå foran lange og utmattende rettsprosesser mot ressurssterke banker. Dette bør uroe Stortinget – og ikke minst bankkundene.
Hvorfor det er forskjell mellom bankene i hvordan de håndterer kunder som blir svindlet, er et spørsmål finansnæringen må finne svar på. Ingen kunder bør velge en bank som lar være å følge enstemmige avgjørelser i bankklagenemnda, og som dermed heller ikke respekterer klare vedtak i Stortinget og avgjørelser.
Norske forbrukere bytter bank for sjelden. Forbrukerrådet jobber mye med å oppfordre forbrukerne til å bytte bankforbindelse for å få lavere lånerente og høyere innskuddsrente. Dette kan spare forbrukerne for mange tusen i løpet av ett år.
Men det kan knapt sammenlignes med utgiftene du blir rammet av hvis banken holder deg ansvarlig om du blir svindlet av profesjonelle kriminelle.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.