«Bankene skal tvinges til å gi intime betalingsdetaljer, helt automatisk», kan vi lese i DN 4. januar. Tittelen forteller: «Ny teknologi kan gi Politiet og Nav innsyn i alt banken vet om deg».

Det høres ut som om Norge er i ferd med å bli et slags digitalt Nord-Korea.

Heldigvis er ikke verden så dramatisk og konfliktfull som man kan få inntrykk av i DNs oppslag om «Kontrollprosjektet». Prosjektet skal tilrettelegge for at blant andre Skatteetaten, Nav og Politiet digitalt skal kunne få informasjon om personer og selskaper de har legitime grunner og hjemler for å undersøke.

Tom Staavi
Tom Staavi (Foto: CF-Wesenberg)

I saken kan man også få inntrykk av at Finans Norge på vegne av bankene slår alarm. Det er riktig at vi har skrevet brev til både Finansdepartementet og lovavdelingen i Justisdepartementet. Men det skyldes ønske om en formell avklaring av god regeletterlevelse, ikke frykt for at Norge er i ferd med å bli et overvåkningssamfunn.

I dag foregår informasjonsinnhenting og -utlevering mellom Nav, Skatteetaten, Politiet og Økokrim på den ene siden og finansnæringen på den andre, håpløst ineffektivt. Det sies spøkefullt at ingen har hørt like mye panfløyte på telefon som de som driver slik kontrollvirksomhet i dag i en analog verden.

Etatene må første avklare hvor privatpersonen eller selskapet har kontoforhold og deretter spørre disse aktørene. Finansaktørene må deretter manuelt finne frem informasjonen og sende dette over. Etatene vil da få informasjon i mange ulike formater, enten det er pdf av excel-ark, word-filer eller kontoutskrifter.

Det gjør selvfølgelig den legitime jobben til etatene ekstremt tidkrevende.

Kan dette gjøres enklere?

Svaret er ja.

«Kontrollprosjektet» handler om at etatene kan få tilgang ett sted for å avklare hvor personen eller selskapet har kontoforhold, og informasjonen kan deretter leveres digitalt i samme format fra alle. Etatene kan dermed raskere komme til bunns i eventuell økonomisk kriminalitet og ofte stoppe svært alvorlig kriminalitet.

Kontrollprosjektet» er estimert til å spare samfunnet for 1,5 milliarder kroner de neste ti årene bare gjennom å gå fra analoge prosesser til rene digitale prosesser.

Utfordrer dette personvernet?

Både ja og nei:

  • Ja, fordi en langt mer effektiv innsamling av data kan føre til at man kan kontrollere langt flere. Og ett sted går det en grense mellom legitim kontroll og overvåkning. Men aktørene som har hjemmel for å hente inn slik informasjon, er under demokratisk kontroll av sine departementer og Stortinget.
  • Nei, fordi etaten som spør må ha hjemmel, den utførende ansatte må ha fullmakt og den ansatte vet at alt den gjør vil bli loggført digitalt. Det sikrer kontroll. Hvilket er vesentlig sikrere enn manuell loggføring.

Men det alltid riktig å stoppe opp litt og gjøre nødvendige vurderinger. Personvernhensynet må alltid veies opp mot nytten av data innsamlet.

Det er dessuten viktig at offentligheten er kjent med en slik kontrollfunksjon. Åpenhet bygger tillit. Derfor har Finans Norge bedt myndighetene om en vurdering av hvordan ny personvernlovgivning skal tolkes i forbindelse med dette prosjektet.

GDPR er kommet til etter at man begynte å utvikle «Kontrollprosjektet».

Demokratiet må trekke opp grensene i dette nye digitale landskapet. Dette vil alle partene i «Kontrollprosjektet» rette seg etter og bygge en løsning der man utløser mest mulig av det digitale effektiviseringspotensialet samtidig som man ivaretar et strengt personvern.

… ingen har hørt like mye panfløyte på telefon som de som driver slik kontrollvirksomhet i dag i en analog verden

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.