Kari Olrud Moen (Finans Norge) tilbakeviste forrige uke Morten Meyers (Huseierne) innlegg om at bankene er blitt altfor lønnsomme og at bankkonkurransen bør styrkes.
Det er liten tvil om at lønnsomheten i norsk banknæring er svært god og på vei oppover, i takt med renteøkningene. Lønnsomheten øker fordi bankene kan øke rentemarginene mellom utlån og innskudd uten at kundene rømmer.
En diskusjon om lønnsomhet og samfunnsansvar blir fort retorisk, da det er vesentlig for finansiell stabilitet at vi har lønnsomme og solide banker. Det blir kanskje lett for Olrud Moen å kontre på temaet lønnsomhet, men hennes beskrivelse av konkurransen i boliglånsmarkedet fortjener en gjennomgåelse.
La oss starte med et mantra som Finans Norge gjentar gang på gang: «Bankene er pålagt å prise hvert enkelt lån individuelt.» Hvor står dette i regelverket?
Er det slik at digitale bankkonsepter som Bulder, Himla, Nybygger og Sbanken bryter regelverket når de bruker listepriser mot like kundegrupper?
Hva med store deler av foreningsmarkedet som også bruker listepriser og gir lik rente til store kundegrupper? Bryter de også regelverket?
Bankene er pålagt å kredittvurdere hver enkelt kunde, men ikke nødvendigvis drive individuell prising. Med individuell prising skulle man tro at kunder som låner opp til pipa får høyere rente enn de med god sikkerhet.
Våre data, basert på over 100.000 brukere av forbrukertjenesten Renteradar, viser det motsatte bildet: Kunder med lav belåningsgrad (lav risiko) betaler høyere rente enn de med høy belåningsgrad (høy risiko).
Lojale, eldre kunder med god sikkerhet betaler mer enn yngre kunder, som har lånt opp til pipa.
Bankene bruker individuell prising først og fremst fordi det lønner seg. Det er helt greit, men man bør være ærlig om at individuell prising på boliglån i liten grad er knyttet til risiko.
Olrud Moen mener videre at Finansportalen gir svært god markedsoversikt. Problemet med listeprisene som ligger på Finansportalen, som Meyer er inne på, er at listeprisene ikke gjenspeiler de faktiske boliglånsrentene.
Spesielt ligger listepriser fra storbankene på ordinære boliglån langt over den faktiske renten som de fleste betaler. Data fra Renteradar viser at gjennomsnittsrenten mot kunder over 34 år før siste renteheving lå på 4,4 prosent, mens listeprisene fra storbankene lå rundt 5,0 prosent.
Listeprisene brukes primært til å konkurrere om førstegangskjøpere og foreningskunder. I tillegg brukes lave listepriser på grønne boliglån til å sette bankene i et godt lys og gi inntrykk av lave priser i markedsføring.
Høye listepriser på andre boliglånsprodukter gir bankene stor fleksibilitet til å drive individuell prising. Da kan de også si til en kunde at de har lavere rente enn listeprisen, selv om kundens rente ikke er spesielt god.
Olrud Moen peker avslutningsvis på at en heldigital søknadsprosess på boliglån gjør det enkelt for kundene å finne ut betingelser i andre banker. Det blitt litt for enkelt, byttebarrierene både er og oppfattes som høye for bankkundene. Det er kun et fåtall banker som tilbyr den beste boliglånsrenten om man ikke flytter hele bankforholdet.
Å flytte boliglånet er kanskje greit, men hele bankforholdet? Det orker ikke kundene en gang å tenke på. De blir hos banken sin. Der betaler de for mye på boliglånet og får for lite renter på innskuddene.
Slik styrkes lønnsomheten til bankene i takt med renteøkningene.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.