Narrativet i mediene er gjerne at svindelofre er svindlet fordi de er dumme eller er slepphendte med sine sikkerhetsopplysninger. Den type holdninger kan bidra til «victim blaming». Det ønsker vi å utfordre.
Vi lever i et samfunn hvor vi stoler på hverandre. I de fleste sammenhenger er det et gode. Vår forskning tilsier imidlertid at sosiale relasjoner og mellommenneskelige faktorer kan øke sårbarheten for å bli svindlet.
ID-tyveri kan være svært økonomisk belastende. Ikke bare for svindelofferet selv. Det er en påkjenning for bankene som utnyttes av svindlerne, det er en påkjenning for rettsapparatet og det er en påkjenning for velferdsstaten.
Narrativet om ID-tyveri må flyttes fra oppmerksomhet på svindelofferets ansvar for å beskytte seg selv fra svindel, til rettssystemets og bankenes ansvar for å beskytte offer som blir svindlet.
Vi har gjennomgått og analysert 300 svindelsaker som fant sted mellom 2015 og 2022. Funnene i analysen er publisert i rapporten «Misbruk av eID». Rapporten er en empirisk studie av kjennetegn ved svindelsaker behandlet hos rettshjelpstiltakene Jussbuss, Juridisk veiledning for kvinner (JURK) og Gatejuristen, for å avdekke digitale sårbarheter ved bruk av eID. Rapporten er skrevet med støtte fra Cell (Centre on Experiential Learning) og forskningsprosjektet Samfunnssikkerhet og digitale identiteter ved UiO.
Rapporten viser noen tydelige tendenser blant svindelofre som tar kontakt med et av rettshjelpstiltakene.
- Et av rapportens mest tydelige funn er at svindelen ved misbruk av noens elektroniske identitet oftest skjer i nære relasjoner. I vår studie har to av tre av ofrene blitt svindlet av en nærstående. Litt over én av ti var svindlet av en bekjent. Én av fem var svindlet av en ukjent.
- Det er også klare sammenhenger mellom svindelofferets kjønn, og nærhet til svindler. Det er først og fremst kvinnene som blir svindlet av sine nærstående. Innad i gruppen kvinner som er utsatt for eID-tyveri, er rundt 80 prosent svindlet av en nærstående. Menn, derimot, blir i størst grad utsatt for eID-tyveri av ukjente. Det er de nærstående svindlerne som påfører svindelofferet den største økonomiske belastningen.
- Fire av ti svindeloffer oppgir sine sikkerhetsopplysninger til svindler, enten direkte eller over telefon.
En mulig motivasjon for svindelofferet å gi fra seg sikkerhetsinformasjonen kan være felles økonomi med svindleren, at offeret opplever trusler og vold fra svindleren eller rett og slett stoler på sine nærstående. Tidligere forskning peker også på at svindlere utnytter allerede eksisterende tillitsforhold i nære relasjoner til å gjennomføre svindelen.
Videre er noen avhengige av å oppgi sikkerhetsinformasjon for å motta hjelp hos andre til bruk av eID. Personer kan trenge hjelp på grunn av språkbarriere, at vedkommende opplever manglende digital kompetanse eller at vedkommende nylig har flyttet til Norge og ikke har kjennskap til norske digitale identitetsløsninger.
Dersom du anmelder id-tyveriet til politiet, vil saken mest sannsynlig henlegges. I over halvparten av sakene vi har gjennomgått blir anmeldelsen henlagt uten videre etterforskning. Under en tiendedel av sakene var blitt etterforsket og oppklart. Resterende var fremdeles under etterforskning da vi avsluttet datainnsamlingen.
Selv om saken blir etterforsket og oppklart, og svindler blir dømt, er det ikke sikkert det hjelper. Blant sakene i vårt datagrunnlag som ble avgjort med fellende dom mot svindler, var det ikke registrert noen kreditorer som i etterkant av avgjørelsen rettet kravet mot svindler.
Det innebærer at kreditor forsetter å rette krav om dekning av svindelsummen mot svindelofferet, på tross av at svindler er dømt i straffesaken.
Slik lovens system er i dag, er ikke kreditor pålagt å rette kravet mot svindleren som følge av en fellende dom. Kreditor vil i mange tilfeller vurdere at offeret har en bedre finansiell posisjon enn svindleren til å dekke kravet.
Flest krav som blir rettslig avgjort, blir avgjort ved fraværsdom i forliksrådet (43 prosent). For å få dekning for lånet er det enkleste for banken å klage inn svindelofferet til forliksrådet. Dersom man ikke møter opp i forliksrådet, får man det som heter fraværsdom. Det innebær at banken har tvangsgrunnlag og kan begjære tvangsinndrivelse av kravet gjennom tvangssalg av formuesgoder eller dekning i inntekt som lønn og trygd.
Systemet med fraværsdom er en effektiv måte for banken å få dekning for sitt krav, men skaper store utfordringer for svindeloffer. I de aller fleste sakene som blir avgjort med fraværsdom ender svindelofferet opp med å betale hele svindelsummen. Til sammenligning, dersom svindelofferet har vært deltagende i rettsprosessen ble banken eller svindler pålagt å dekke hele eller deler av tapet i 84 prosent av observasjonene.
Tapsfordelingen ser ut til å bli påvirket av i hvor stor utstrekning svindelofferet har vært involvert i rettsprosessen, og har fått anledning til å tale sin sak. Svindelofferets tilgang til rettsapparatet er følgelig nødvendig for et «rettferdig» resultat.
Det er hjelp å få.
ID-juristen gir gratis rettshjelp til deg som er utsatt for ID-tyveri uavhengig av inntekt eller alder. ID-juristen er et nytt rettshjelpsprosjekt som drives i samarbeid mellom Universitetet i Oslo, Juridisk rådgivning for kvinner (JURK), Jussbuss og Gatejuristen.
Rapporten «Misbruk av eID» er laget av Ellen Bennin Brataas, Amelia Svensson og Mira Stokke.
Dersom du er utsatt for svindel kan du ta kontakt med ID-juristen på post@idjuristen.no, eller på tel.: 22 40 50 70. Du kan lese mer om ID-juristen på www.id-juristen.no
Kreditor forsetter å rette krav om dekning av svindelsummen mot svindelofferet, på tross av at svindler er dømt i straffesaken
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.