BankID og ID-porten har bidratt til at Norge er et av de mest digitaliserte samfunnene i verden. Den norske digitaliseringssuksessen har ikke kommet av seg selv, men er resultat av minst 18 år med digital utvikling og investering.

Øyvind Westby Brekke
Øyvind Westby Brekke

I disse dager utarbeider regjeringen en etterlengtet handlingsplan for eID. Dette er et viktig arbeid som BankID støtter fullt ut. Samtidig viser høringsrunden som nylig ble avsluttet, at regjeringen er nødt til å ta et strategisk valg: De kan enten bygge videre på eksisterende markedsløsninger, eller de kan satse på offentlig egenutvikling. Sistnevnte vil høyst sannsynlig være veldig kostnadskrevende og risikofullt. Vi snakker av erfaring.

Bak suksessen til BankID står det 18 år med hardt arbeid, og kostnader på mer enn fem milliarder kroner. På toppen av dette har offentlig sektor gjennom en årrekke brukt betydelige ressurser på å øke brukermassen og digitalisere offentlige tjenester. Arbeidet, risikoen og investeringene har vært verdt det. BankID er blitt en sentral del av det norske samfunnet og har forenklet manges liv.

I 2021 benyttet 4,3 millioner unike BankID-brukere løsningen nesten én milliard ganger, til en rekke brukssituasjoner i privat og offentlig sektor. For eksempel til å logge inn i nettbanken, endre på skatten, bekrefte betalinger, søke plass på skole, søke og godkjenne studielån, bestille legetime, levere budskjema i forbindelse med kjøp av leilighet og endre pensjon. BankID var også en sentral faktor i Norges vellykkede håndtering av koronapandemien.

Når regjeringen utarbeider en handlingsplan for eID, er de nødt til å konkretisere ikke bare mål, men også hvordan de skal oppnås. Et av de mest sentrale målene er at alle relevante brukergrupper skal kunne skaffe seg eID. Dette er mål som BankID stiller seg helhjertet bak, og som vi ønsker å samarbeide med det offentlige om.

Sammen med det offentlige kan vi markedsaktører løse utfordringer knyttet til digitalt utenforskap, ikke-digitale brukere over 60 år, brukere uten fødsels- eller D-nummer. Sammen kan vi finne beste praksis for sikker kommunikasjon til unge brukere. I kraft av den tjenesten vi har utviklet, mener BankID at vi har som samfunnsoppdrag å tilby eID til alle folkeregistrerte personer. Derfor jobber vi systematisk med å finne måter vi kan tilby BankID til enda flere.

Erfaringen hittil med markedsbasert eID er at samarbeidet mellom offentlig og privat sektor har skapt noe helt unikt på verdensbasis. Det har resultert i en gjensidig samfunnsøkonomisk gevinst, mer kostnadseffektive verdikjeder og et stort antall brukere.

I dag opplever de fleste nordmenn en knirkefri og sikker tilgang til offentlige og private tjenester hele døgnet. Norske bedrifter og offentlige aktører kan tilby enkle, kostnadseffektive og sikre tjenester fra hvor som helst i Norge. Jeg vil tro at både finansminister Trygve Slagsvold Vedum og næringsminister Jan Christian Vestre ser hvor viktig dette er for norsk konkurransekraft og produktivitet.

Nå står det digitale Norge står ved et veiskille. Jeg håper at regjeringen tar en avgjørelse basert på samfunnsøkonomiske analyser og konkluderer med at det er bedre å bygge videre på jobben markedsaktørene har gjort siden 2001 enn å begynne på nytt. Det vil være den beste og billigste løsningen for vår digitale fremtid.

Erfaringen hittil med markedsbasert eID er at samarbeidet mellom offentlig og privat sektor har skapt noe helt unikt på verdensbasis.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.