Utsettelsen fulgte av at Kommisjonens kvalitetssikringsorgan, Regulatory Scrutiny Board, for andre gang hadde gitt rødt lys til forslaget.
I Norge har EU-forslaget fått påfallende lite oppmerksomhet, til tross for at det kan få betydning for store deler av norsk næringsliv. I andre land er forslaget derimot kraftig kritisert, og våre nordiske naboland har spilt en viktig rolle når forslaget nå er stanset. Forslaget har vært betegnet som næringsfiendtlig og en trussel europeisk kapitalmarked. Aktivister og progressive «lawmakers» har derimot advart Kommisjonen mot å la seg presse av næringslivet.
Forslaget kan grovt inndeles i én del som pålegger selskapene å foreta aktsomhetsvurderinger (due diligence) i leverandørkjedene, knyttet til menneskerettigheter og miljø, og én del om å integrere bærekraft som kriterium for selskapenes beslutningsorganer.
Forslaget om due diligence har mange fellestrekk med den nye norske åpenhetsloven. Denne delen av forslaget har relativt stor oppslutning på EU-nivå. Tilsvarende gjelder ikke forslaget om å integrere bærekraft. Forslaget bygger her blant annet på en forutsetning om at selskapene fokuserer for mye på kortsiktige aksjonærinteresser fremfor selskapenes langsiktige interesser.
Gjennom nye EU-regler skal økonomisk aktivitet vris mot bærekraftig økonomisk aktivitet.
Forslaget anses for å være en viktig del av European Green Deal, hvor det overordnede målet er å gjøre EU klimanøytral innen 2050. Forslaget bygger dermed på en politisk målsetning som har høy oppslutning.
Hvorfor er det da blitt så mye støy rundt forslaget? En viktig årsak er nok at prosessen helt fra starten kom skjevt ut. Forslaget er basert på en rapport fra konsulentselskapet EY. Rapporten har møtt nesten unison kritikk fra en rekke forskere og eksperter på selskapsstyring, for alvorlige metodologiske feil, og dermed feil beskrivelse av problemet, manglende dokumentasjon og selektiv bruk av kilder.
Ifølge kritikerne bygger rapporten på en virkelighetsoppfatning som gjør den uegnet som beslutningsgrunnlag for videre EU-lovgivning.
Nordiske næringslivsorganisasjoner, inkludert NHO, har påpekt en betydelig risiko for at de foreslåtte reglene kan svekke selskapenes evne til å gjøre forretninger effektivt, gjøre styreansvaret mer uklart, skape interessekonflikter og øke antall søksmål. Andre kritikere har uttalt at forslaget er en gavepakke til ledere som ønsker «å tenke stort», og at det er egnet til å forskyve eiermakt til ledermakt.
Sett fra norsk side tar forslaget i liten grad høyde for norsk lovgivning og praksis.
Norsk lovgivning krever ikke at selskaper skal jakte profittmaksimering helt uten hensyn til andre interessenter. Sett fra et norsk perspektiv ville regler om at styret plikter å ivareta selskapets langsiktige interesser, være å slå inn åpne dører.
Det er heller ikke tvilsomt at selskapets interesser omfatter mer enn bare aksjonærenes interesser. Allerede reglene om ansattes medbestemmelsesrett, som ble lovfestet på 1970-tallet, bygget på dette.
Det er heller ikke slik at selskapene står fritt til å velge hvilke interesser som skal tas hensyn til. Slike avveininger ser vi særlig igjen i regler om kapitalbinding, hvor formålet ofte er å beskytte kreditor og andre såkalte «stakeholder»-interesser.
Nylig ble også den norske anbefalingen om eierstyring og selskapsledelse (NUES-anbefalingen) endret, slik at bærekraft knyttes tett opp mot selskapets virksomhet og verdiskaping.
Norsk aksjelovgivning er relativt elastisk og legger i stor grad til rette for at samfunnsansvar utøves i tråd med EU-forslaget. Blir forslaget en realitet, må likevel også berørte norske selskaper forberede seg på å få sin handlefrihet begrenset, ved at styret i større grad må ta et aktivt forhold til hvordan selskapets verdier skapes og påvirker samfunnet.
Kommisjonen skal visstnok fremme et nytt forslag i mars 2022. To negative evalueringer fra Kommisjonens eget kvalitetssikringsorgan gjør imidlertid at det er stor usikkerhet knyttet til om det kommer noe nytt forslag, og hvilke endringer som i så fall blir foreslått.
Det blir interessant å følge arbeidet med en eventuell fremtidig EU-regulering om bærekraftig selskapsledelse, og i hvilken grad norsk lovgivning er rustet for å møte en slik utvikling på europeisk nivå.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.