Forsker Erlend Eide Bø i Statistisk sentralbyrå skriver i et innlegg i DN 25. juni om en boligskatt som vil få boligprisene til å falle med 20 prosent, og mener at dette vil hjelpe førstegangskjøperne i boligmarkedet.

Beskatning av egen bolig blir sett på som en effektiv skatteform, og samfunnsøkonomer har lenge ønsket å øke denne formen for beskatning. En høy nok boligskatt vil sikkert få boligprisene til å falle, men det er tvilsomt at dette vil hjelpe store grupper med å komme seg inn i markedet.

Derimot er det sannsynlig at en høy boligskatt vil redusere både tilbudet av brukte boliger og nybygging.

Boligbeskatning vil føre til fall i boligpriser fordi det vil innebære en overføring av verdier fra boligeiere til staten i form av fremtidige skatteinntekter. Nye boligkjøpere får derimot ikke overført noen verdier.

La oss se hvordan kostnadene utvikler seg for en boligkjøper etter innføring av boligskatt på 1,8 prosent av boligverdien, med et påfølgende boligprisfall på 20 prosent (fra analysen «Property tax will reduce supply and increase housing costs also for first time buyers» fra 12. juli i år, tilgjengelig på Nordic Credit Ratings nettsider):

  • Førstegangskjøperens årlige kostnad – boligskatt, renter og avdrag blir seks prosent høyere enn før innføring av boligskatt (og prisfall). Skatteøkningen mer enn oppveier nedgangen i renter og avdrag som følge av lavere kjøpesum.
  • En kjøper som har for lite egenkapital til å kjøpe boligen før boligskatten blir innført, men som har tilstrekkelig egenkapital (15 prosent) etter 20 prosent prisfall, vil nå ha en mulighet til kjøpe – men altså til høyere, årlige bokostnader.
  • Spørsmålet er så om boligen i det hele tatt vil være tilgjengelig i markedet.

Tre av fire norske husholdninger eier egen bolig, og 70 prosent av bruttoformuen og 102 prosent av husholdningenes nettoformue er realkapital, hovedsakelig egen bolig. I aldersgruppen 25–34 år utgjør realkapitalen 80 prosent av bruttoformuen og hele 252 prosent av nettoformuen.

Dette innebærer at for unge familier vil et prisfall på 20 prosent innebære at store deler eller hele egenkapitalen forsvinne. Etter boligprisfallet vil de ikke bli i stand til å kjøpe større bolig om familien trenger mer plass, noe som også innebærer at deres nåværende bolig ikke blir tilgjengelige for førstegangskjøpere.

Dette vil redusere omløpshastigheten særlig for mindre og rimeligere boliger.

Dessuten vil det bli mindre attraktivt å bygge boliger når verdien av boligen faller, da kostnaden ved å sette opp en bolig ikke vil bli påvirket av boligskatten.

I Nordic Credit Rating er man opptatt av bankenes kredittverdighet («rating»), og vi ser at et boligprisfall på 20 prosent vil ha negative konsekvenser for risikoen i bankenes låneportefølje. I gjennomsnitt har norske husholdninger et boliglån som tilsvarer 64 prosent av verdien på boligen, noe som vil øke til 80 prosent etter boligprisfallet.

Enda mer påfallende er det at med 20 prosent lavere boligverdi 57 prosent av lånene som ble gitt av norske banker i fjor vil være større enn grensen på 85 prosent av boligverdien fastsatt av Finanstilsynet.

Vi er også bekymret for at lavere boligformue vil ha negative effekter for konsumet og for veksten i økonomien, selv om staten skulle gi tilbake ekstrainntektene fra boligskatt ved å redusere andre skatter. Vi tror at en kraftig økning i boligskatten vil bidra til å redusere ratingen av norske banker, noe som vil kunne gi høyere innlånskostnader for bankene og høyere boliglånsrenter for kundene.

Alt i alt så tviler vi sterkt på at de langsiktige positive effektene av høyere boligskatter er høye nok til å oppveie de negative kort- og mellomlangsiktige effektene. I det minste ville vi vente en bredere analyse av kostnader og fordeler enn vi har sett så langt.

Uansett tror vi at de politiske kostnadene ved å fjerne skatteincitamenter til å eie egen bolig vil være for store til at boligskatten vil bli vedtatt med det første.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.