På 20 år har boligprisene økt over dobbelt så mye som lønningene – i hovedstaden tre ganger så mye. Boligmarkedet er blitt en driver for økende forskjeller, mellom folk med ulik inntekt og ulik geografisk tilhørighet, og mellom generasjoner. Noen steder kan folk med helt normal inntekt se langt etter å eie egen bolig. Nesten en fjerdedel av befolkningen eier ikke egen bolig og er henvist til et dyrt og dårlig leiemarked.

Eiendom Norges sykepleierindeks, som ble presentert mandag, viser at en sykepleier nå har råd til bare tre til fem prosent av boligene i det sentrale østlandsområdet.

Hannah Gitmark
Hannah Gitmark

Dessuten er det ikke slik at høy norsk eierandel utelukkende er gunstig heller for oss tilsynelatende heldige med en fot innenfor markedet, slik Civitas Mathilde Fasting hevder i DN 29. august. En god kapitalforvalter vet at det er dumt å putte alle eggene i samme kurv. Men det er akkurat det vi nordmenn gjør. Nesten 70 prosent av den norske bruttoformuen er syltet ned i eiendom.

Et annet problem er at et stort flertall av disse eggene vi har puttet i samme kurv, er lånefinansiert. Nordmenn har skyhøy gjeld – faktisk mer enn folk i nesten alle andre land. Dette bidrar til å gjøre økonomien vår sårbar for kriser som rammer boligmarkedet, enten de kommer innenfra eller utenfra.

Stor gjeld er ikke bare et problem for den enkelte, men gjør hele samfunnet finansielt ustabilt. Ikke rart Norges Bank og Finanstilsynet, samt OECD og IMF, roper varsko så ofte de kan.

Selveiertanken står sterkt hos oss, men populær er ikke det samme som problemfritt. Boligpolitikken skaper forskjeller og økonomisk ustabilitet på én og samme tid.

Det er på høy tid med en omlegging av skattesystemet. Økt skattlegging av bolig har minst tre fortrinn – det er et kinderegg.

  • For det første kan eiendomsskatt bidra til å kjøle ned et overopphetet boligmarked. Dagens subsidiering av eierskap gjør at penger som kunne blitt brukt på investeringer som skaper vekst og arbeidsplasser, plasseres i eiendom. Prisene presses oppover, med statlig støtte. Vi kan ikke leve av å bytte boliger med hverandre. Alle ville tjene på at de som har penger, også investerte mer av dem i næringsutvikling og i aksjemarkedet. Dessuten: Får boligene mindre verdi som spekulasjonsobjekt, vil det bremse boligprisveksten, og flere uten en foreldrebank i ryggen kunne kjøpt bolig.
  • For det andre vil det virke omfordelende. I dag får boligeierne store skattefordeler gjennom blant annet rentefradrag, unntak fra gevinstbeskatning og rabatt i formuesskatt. De med de rimeligste boligene subsidierer dem med de dyreste boligene. De utenfor boligmarkedet subsidierer dem innenfor. Det er omvendt Robin Hood-politikk i et samfunn der forskjellene øker og øker.
  • For det tredje er eiendom et godt skatteobjekt: Det er vanskelig å omgå, og effektivitetskostnadene er små. Inntektene fra økt skatt på bolig kan og bør brukes til å redusere skatt på inntekt – mest til dem som tjener minst. Beregninger jeg gjør i boken min, viser at Norge ved å øke boligbeskatningen til OECD-nivå, vil utløse 44,2 milliarder i økte inntekter. Det tilsvarer minst tre prosentpoeng i redusert inntektsskatt for dem som tjener minst. Dette kan øke arbeidstilbudet til de lavest lønnede, i tillegg til at de får bedre kjøpekraft, og har dermed dokumenterte vekstfremmende effekter.

En SSB-studie viser dette i praksis: Økt boligskatt reduserte boligprisene med 20 prosent, og økte samtidig skatteinntektene med 11 prosent, på tross av de reduserte prisene. Samtidig ble skattesystemet langt mer progressivt.

Vi kan øke skatten på bolig på flere ulike måter. Fasting åpner døren på gløtt for fordelsbeskatning av bolig. Det er smart. Å vurdere bolig som det kapitalobjektet det er, ville også innebåret reell gevinstbeskatning og økt verdivurdering i formuesskatten.

Alternativet er en egen nasjonal eiendomsskatt.

Vi må velge det som er mest effektivt og gir best omfordelingseffekt. Som ved alle omlegginger av skattepolitikken, må husholdningene gis tid til å tilpasse seg. Dagens lave rentenivå er en gyllen anledning til å komme i gang.

Eiendomsskatt løser langt fra alle problemene i boligmarkedet. Mer bygging og/eller mer satsing på infrastruktur i byenes randsoner, er helt nødvendig for å bidra til en sunnere prisutvikling, men kommer ikke til å nå alle dem som står utenfor boligmarkedet. Derfor er utprøving av en såkalt tredje boligsektor spennende. Det dreier seg om ulike tilbud plassert mellom det kommersielle leie- og eiemarkedet og det (svært smale) kommunale boligsosiale tilbudet. Ute i Europa er det flust av gode eksempler å se til.

Summen av skatt, økt satsing på boligbygging og utprøving av en tredje boligsektor kan gi oss en bærekraftig utvikling av boligmarkedet, mer effektiv skattepolitikk og bedre omfordeling. Det trenger vi.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.