I mars skal eiendomsmeglingsutvalget gi sin vurdering av hvordan budprosesser bør foregå. Mange mener at lukkede bud bør forbys. Vi mener at bildet er mer nyansert, og at totalforbud ikke er formålstjenlig.

Markedet er veldig opphetet, og mange oppfører seg til dels irrasjonelt under budrunder. Vi ser at første bud kommer med enda kortere frist enn før, det åpnes med høyere bud, og budhoppene blir større.

Ivrige og dels desperate kjøpere ønsker å skremme bort konkurrenter.

Christoffer Askjer
Christoffer Askjer (Foto: Thomas Ekstrom)

Paradoksalt nok fører denne taktikken til høyere priser, noe som neppe var budgivernes intensjon da de la strategien. Effekten er også dokumentert gjennom Ole Jakob Sønstebøs doktoravhandling ved NTNU før jul. Dynamikken er ikke ny, vi ser den hver gang markedet er preget av høy etterspørsel og tilbudsunderskudd.

Vi ser også oftere bruk av lukkede bud. Det innebærer at ingen andre enn selger får vite om budet, som må ta stilling til dette uten å få en reell vekting av budet mot andre interessenter. Slik bud har stort sett vært benyttet der budrunden ikke kommer i gang. Svært ofte fordi interessentene sitter på gjerdet og ikke vil legge inn bud, strategisk motivert.

Disse interessentene er det ikke synd på, og selger har ingen forpliktelser overfor interessenter som ikke vil konkretisere sin kjøpsinteresse. Dersom det ikke er en nedside for interessenter ved å la være å by, vil vi legge opp til enda mer gjerdesitting.

De interessentene som både megler og selger har en (om ikke annet enn moralsk) forpliktelse overfor, er budgivere som midt i en åpen budrunde opplever at en konkurrerende budgiver legger inn et lukket bud. Denne trenden skaper stor misnøye for alle involverte. Ofte også for den som la inn det lukkede budet.

Vi opplever oftere at selger velger å svare med samme mynt, ved å legge inn et lukket motbud til en annen budgiver. Aksepteres det, vil den som lukket sitt bud midt i budrunden falle for eget grep, og mister kjøpsmuligheten.

Vi registrerer at enkelte aktører tar til orde for forbud mot lukkede bud. Sist vi hadde en tilsvarende diskusjon, var i 2008, da myndighetene innførte formidlingsforbud for bud som hadde en akseptfrist kortere enn 24 timer etter siste annonserte visning, senere revidert til klokken 12 dagen etter siste annonserte visning.

Lovgiver kunne ikke regulere en boligeiers rett til å selge sin bolig til hvem han ville og når han ville, og forbudet ble dermed lagt på megler. Denne typen plasterlovgivning hadde smutthull og førte til omgåelser. Den la grunnlaget for den omfattende praksisen med bud direkte til selger.

I slike tilfeller får megler ikke anledning til å kvalitetssikre handelen, med blant annet kontroll av kjøpers finansiering. Lovgiver har i et forsøk på å roe ned markedet, skapt en trend som undergraver tryggheten i gjennomføring av bolighandelen.

De budgiverne som velger å lukke sine bud midt i en åpen budrunde, vil snart få merke at strategien er ris til egen bak, og fenomenet vil dø ut. Bruk av lukkede bud, direkte forhandlinger mellom én kjøper og én selger, kan i mange tilfeller være hensiktsmessig og en dynamikk det bør være rom for.

De budgiverne som velger å lukke sine bud midt i en åpen budrunde vil snart få merke at strategien er ris til egen bak

Mange mener at lukkede bud bør forbys. Vi mener bildet er mer nyansert, og at strenge forbud ikke er veien å gå.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.