I DN 10. juli skriver advokat Silje Rogan, rådgiver for Oslo Ap, at boligskattesaken i Oslo er «stor ståhei for lite». Borgarting lagmannsrett karakteriserte det planlagte fristbruddet som «alvorlig».

Hun anfører at Oslos eiendomsskattemodell «er et gode for alle som eier bolig – både de som slipper skatt og de øvrige». Det er det lett å være uenig i. Oslo tingrett uttrykte at modellen «kan oppfattes som uheldig», den innebar «vern av egne velgergrupper», at det kunne stilles spørsmål ved om Oslo Aps opptreden «er samfunnsmessig heldig».

Høyesterett uttrykte at fritak av omkring 80 prosent av boligene «ofte vil være uforenelig» med loven og at Oslos eiendomsskattemodell «beveget seg nær den grensen eigedomsskattelova her setter».

Oslos modell er også usolidarisk. Den er intet spleiselag.

Mest overraskende er det kanskje at Ap har fått med seg SV, Rødt og MDG på å innføre og vedta en modell som favoriserer boligspekulanter: De kan eie leiligheter for milliarder og ha tusenvis av utleieleiligheter uten å betale en krone i eiendomsskatt. Ingen by i Norge har like mange sekundærboliger som Oslo. Sekundærboliger er gjerne mindre utleieenheter; om lag halvparten av dem har kun to rom, hvilket medfører at de fritas fullt ut for eiendomsskatt.

Et eksempel belyst i rettssaken, var boligkomplekset Økernveien 149, som indirekte er eid av Ivar Tollefsen og som ikke betaler en krone i eiendomsskatt.

De rødgrønnes eiendomsskattemodell i Oslo bidrar til prispress på mindre boliger og gjør det vanskelig for unge å komme inn på boligmarkedet. Dersom kommunen ønsker en moderat skatt med progressiv profil som også omfatter boligspekulanter, kan den vedta en kombinasjon av:

  • bunnfradrag,
  • lokal reduksjonsfaktor som reduserer verdien på alle eiendommer med en fastsatt prosentsats
  • og lav skattesats.

I stedet har kommunen valgt en modell med høyt bunnfradrag som fritar mellom 70–80 prosent av boligene, tre promille i skattesats og ingen reduksjonsfaktor.

Utformingen av skatten bidrar til en delt by. Oslos fem vestlige bydeler betaler 80 prosent av eiendomsskatten. En bolig på 140 kvadratmeter beskattes i vest, men unntas i øst. Oslos modell rammer særlig pensjonister og barnefamilier på vestkanten. Det er store levekårsforskjeller innad i bydelene, og det er mange lavinntektsfamilier også i vest.

Pensjonister bor oftere i egeneid bolig, og det er proporsjonalt flere eldre i de vestlige bydelene enn i de østlige. Flere pensjonister på vestkanten har nå fått en årlig skatt i størrelsesorden 15.–20.000 kroner, mens mange høyinntektspersoner på østkanten med stor bolig totalt slipper å betale en krone kun fordi kvadratmeterprisen i området er relativt lav.

Ingen annen kommune har innført noe tilsvarende, og det er ingen god eller rettferdig modell. SV vil nå øke eiendomsskatten til fem promille. En familie som har en bolig til 16 millioner kroner, vil da betale over 40.000 kroner i eiendomsskatt, mens 70–80 prosent av boligeierne skal slippe å betale en krone.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.