Mer skatt på bolig? Debatten er i gang: Anita Hoemsnes spør i en kommentar i DN i august: «På tide å gi flere fordeler til de som leier bolig – ikke bare til de som eier?». Hun skriver at så lenge det er urealistisk at alle kommer til å eie egen bolig, er det nødvendig å sikre leietageres rettigheter bedre. Vi er helt enig.
Men hvorfor ikke gå et skritt til? Hva med å gi leietagerne et fradrag for leieutgifter som utløses ved kjøp av bolig?
Ved å la verdien av skattefradraget inngå som en del av egenkapitalberegningen til en bank, vil det kunne bidra til å lette veien inn i boligmarkedet.
I så fall må det etableres et system hvor leietagere får registrert leieutgiftene og hvor skattefradraget akkumuleres over tid. Fradraget vil i så fall bare kunne brukes dersom man kjøper bolig.
Etter flere år med leie, kan en leietager ha bygd opp en betydelig sum som kan brukes som innskudd. Pengene kan overføres fra staten til banken i forbindelse med låneopptak, alternativt til megler ved kjøp uten lån. Fradraget vil opptjenes årlig, men vil først kunne brukes når man kjøper sin første bolig.
En slik ordning gjør det ikke bare lettere å kunne kjøpe bolig, det vil også være et sterkt spareincentiv.
Samfunnsøkonomisk Analyse (SØA) har på oppdrag fra Obos laget en rapport hvor det anslås at et skattefradrag i alminnelig inntekt for leieutgifter på linje med renteutgifter kan redusere skatteinngangen med 1,1 milliarder kroner per år.
Hvis skattekreditten kun skal utløses ved kjøp av første bolig – og det settes et tak på hvor stor den kan være – vil skattetapet bli lavere. Man kan for eksempel ha 20 prosent skattefradrag for dokumenterte kostnader til husleie inntil 300.000 kroner. Netto fradrag vil da være maksimalt 60.000 kroner – tilsvarende skattefradrag i BSU-ordningen.
Dette såkalte provenytapet vil kunne dekkes inn ved å øke beskatningen på sekundærboliger og fritidseiendommer.
Obos mener at det i en diskusjon om boligskatt er nødvendig å skille mellom skatt på primærbolig og sekundærboliger/fritidsboliger.
Folk flest kjøper bolig for å lage rammer for et trygt, godt og stabilt liv. Gunstig beskatning av boliger er et viktig element i den norske boligmodellen. Det overordnede målet i myndighetenes boligpolitikk har over lang tid vært å sikre at alle har et trygt hjem, og at flest mulig skal eie egen bolig. Sånn bør det også være fremover.
Samtidig gjelder argumentene for gunstig beskatning av bolig først og fremst primærbolig, og ikke sekundærbolig og fritidsbolig. Sekundærboliger og fritidsboliger må kunne likestilles mer med andre former for forbrukskapital, som biler og båter, og bør skattemessig likebehandles med annen kapital.
… at formuesverdiene for sekundær- og fritidsboliger ikke lenger reduseres
Samfunnsøkonomisk Analyse har anslått hva provenyeffekten kan bli av å fjerne skattefordelene for sekundær- og fritidsboliger uten å øke skatten på primærboliger.
Samfunnsøkonomisk Analyse har også sett på virkningen av å fjerne både verdsettelsesrabatten i formuesskatten og skattefradraget for rentekostnader på gjeld tilknyttet sekundær- og fritidsboliger, samt å øke gevinstskatten på fritidsbolig. Det betyr at formuesverdiene for sekundær- og fritidsboliger ikke lenger reduseres med henholdsvis ti og 70 prosent, men verdsettes til 100 prosent av markedsverdien.
Avvikling av rentefradraget for sekundærboliger og fritidsboliger vil trolig ha størst provenyeffekt, men fjerning av rabattene i formuesskatten for fritidsboliger og sekundærboliger gir også betydelig økt proveny. Samlet kan det gi over to milliarder skattekroner i året og vil kunne finansiere et skattefradrag for leietagere.
Det gjelder også om formuesverdien for fritidsboliger ikke lenger reduseres med 70 prosent, men med 45 prosent, slik som for aksjer og driftsmidler.
Å oppheve fritaket for gevinstbeskatning ved salg av fritidsbolig kan også få stor provenyvirkning, men er avhengig av hvor lang gjennomsnittlig eiertid er og hvor mange fritidsboliger som vil bli omsatt. Den anslås til å variere mellom cirka 1,1 og 3,4 milliarder kroner dersom gjennomsnittlig eiertid er henholdsvis fem år og 15 år.
Selv om provenyberegningene er usikre, blant annet som følge av tilpasninger og adferdsendringer når skatten øker, så anslår Samfunnsøkonomisk Analyse at fjerning av skattefavoriseringen av sekundær- og fritidsboliger vil gi noen milliarder i økte skatteinntekter.
Det kan i tillegg til å gi skattefordeler til leietagere, benyttes til å styrke velferdsgoder, og på den måten bidra til å redusere forskjellene i samfunnet.
Skattemessig likebehandling av sekundær- og fritidsboliger med annen kapital, vil også kunne motvirke eventuelle skattemotiverte investeringer i sekundær- og fritidsboliger.
Obos tar ikke standpunkt til om det skal innføres skatteskjerpelser på sekundærboliger og fritidsboliger, men vil med utredningen fremheve at det er fullt mulig å skaffe betydelige skatteinntekter fra boligeiendom uten å skjerpe skatten på vanlige folks primærbolig.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.