I en artikkel i DN 24. januar får Finn.no gjennomgå for sin nye annonsemodell for boliger. Finn har introdusert nye annonsetyper, hvor stor annonseplass er dyrere enn liten annonseplass. Med rette påpeker Norges Eiendomsmeglerforbund, Forbrukerrådet og Huseierne at dette medfører en større regning for boligselgere.

Fra et samfunnsøkonomisk ståsted er det i tillegg flere skjulte kostnader ved Finns nye «pakker» for markedsføring.

Arne Lyshol
Arne Lyshol

Det koster både tid og penger å selge og kjøpe bolig. Selgere skal blant annet velge hvor og når de skal annonsere boligen, bestemme prisantydning, antall visninger, og mye annet. Kjøpere må velge når de skal se etter bolig, hvor de skal gjøre det, hvor ofte de skal bruke tid på å lete, hvor de skal dra på visning, og på hvilke boliger de skal legge inn bud.

Slike friksjoner bidrar til at mange kjøpere ikke finner den perfekte boligen, og at boligselgere ikke alltid finner den kjøperen som er villig til å betale mest for selgerens bolig.

Friksjoner som dette er utelukkende negativt for kjøpere og selgere i markedet. Større friksjoner kan medføre lavere omsetning av boliger, at det tar lengre tid å selge og kjøpe bolig, i tillegg til at det kan gi mer variable boligpriser.

Plattformer som Finn spiller en viktig rolle i å redusere disse friksjonene ved å tilby en markedsplass hvor selgere og kjøpere kan oppdage hverandre på en effektiv måte. Friksjonene i boligmarkedet blir mindre med Finn. Det er til nytte for alle parter.

Slike plattformer står utvilsomt for store samfunnsøkonomiske gevinster. At Finn får betalt for dette, er naturlig.

For en boligkjøper er verdien av å bruke Finn avhengig av hvor mange boligselgere som annonserer der. For en boligselger er verdien av å bruke Finn avhengig av hvor mange boligkjøpere som søker der.

Dette er en unik karakteristikk ved såkalte plattformer, og er et eksempel på det som på fagspråket kalles nettverksøkonomi; altså at verdien av bruken øker med antall brukere.

Det er tilsvarende for Facebook. Hvis ingen av vennene dine er på Facebook, har den ingen verdi for deg. Hvis du ikke er på Facebook, har den mindre verdi for dine venner.

Når det er kostbart eller tidkrevende å være til stede på flere plattformer som tilbyr de samme tjenestene, flokker alle seg til samme plattform. Derfor vil noen plattformer bli store, mens resten forsvinner.

De plattformene som overlever, blir dominerende og får stor markedsmakt.

Finn er et eksempel på en slik plattform, hvor markedsmakten gjør at Finn kan opptre som en monopolist.

Finn handler i tråd med det jeg selv underviser mine studenter om monopolister: Lag ulike versjoner av samme produkt for å klemme mest mulig ut av boligselgerne. Mange av disse sitter nok med ulik betalingsvilje for annonsetjenester. Det er rasjonelt for Finn å utnytte dette med markedsmakten sin.

Selv om det er privatøkonomisk lønnsomt for Finn å tilby ulike annonsepakker, er det ingenting ved disse «nye» produktene som øker sjansen for at riktig kjøper ender opp i riktig bolig.

Det foreligger altså ingen gevinst for samfunnet.

Allikevel er det individuelt rasjonelt for noen selgere å velge de mer kostbare versjonene Finn tilbyr. En dyrere annonse med større plass kan gi større sannsynlighet for at en mulig kjøper oppdager boligen. Dette øker sjansen for å få solgt boligen. Og flere i budrunden kan drive opp salgsprisen.

Samtidig må kjøpere legge inn en betydelig egeninnsats for å finne den rette boligen for seg. Når noen annonsetyper er lettere å oppdage enn andre, medfører det at noen boliger er rimeligere og enklere å finne for kjøpere.

Boligene med de billige annonsene kan bli forbigått. Det betyr ikke at ingen er interessert i å kjøpe dem. Det er heller ikke slik at boligen med den kostbare annonsen nødvendigvis er den beste for kjøperen.

For boligkjøpere er derfor disse «nye» produktene ingen fordel.

Denne effekten på boligkjøperne fører igjen til ytterligere incentiver for selgere til å gå for de dyrere annonsene, siden det oppstår en spillsituasjon. Det ekstreme utfallet er at alle selgere ender opp med å velge den dyrere versjonen. Da står alle selgerne igjen med samme mulighet for salg, men med en litt høyere regning, uten at boligkjøperne har fått mer informasjon.

Finn ser ut til å introdusere friksjoner i boligmarkedet med sine nye annonsetyper. Til ugunst for boligkjøpere, boligselgere og markedet. Men til begunstigelse for seg selv.

Lag ulike versjoner av samme produkt for å klemme mest mulig ut av boligselgerne

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.