Nkom (Nasjonal kommunikasjonsmyndighet) har nylig avsluttet sin høring av markedsanalysen av bredbåndsmarkedet. Analysen er et klart og sterkt argument for strengere regulering. Konkurransen om å levere bredbåndstjenester er for dårlig, med de konsekvensene det har for pris og valgfrihet.
I dag er vi langt på vei gift med den leverandøren som først la kabelen i nabolaget. Byttemulighetene er ofte ikke-eksisterende, eller kommer med svært høye kostnader. Bransjen gjør det da også svært dårlig i kundetilfredshetsmålinger, ja faktisk enda dårligere enn strømbransjen.
Nkom forsøker nå å bøte på noe av utfordringene ved å foreslå at ni bredbåndsselskaper i 12 geografiske områder må åpne nettene sine for andre aktører. Det vil si at selv om ett selskap eier selve kabelen inn til boligen din, så kan et annet levere internett, tv eller andre tjenester på samme infrastruktur.
Dessverre tar forslaget i liten grad innover seg at for forbrukere, så er bredbåndsmarket hyperlokalt. For en forbruker i Alvdal med kun én mulig bredbåndstilbyder, er det ikke spesielt interessant om det finnes flere tilbydere på Hamar eller på Lillehammer. Svenske myndigheter har da også nylig tatt konsekvensen av dette og foreslått regulering av et stort antall nettilbydere.
Forbrukerrådet mener at alle nett må åpnes for konkurranse, noe nye EU-regler åpner opp for. Ikke bare vil det skape et mer forbrukervennlig bredbåndsmarked, men også bidra til at vi unngår overbygging. Dette har vi for eksempel sett i Trøndelag, der kommunalt eide NTE legger nye fibernett der andre selskaper allerede har lagt kabler. Dette er sløseri med både samfunnets og klodens ressurser. Forbrukerne vil da også ende opp med mye av regningen for den ekstra kabelen.
Vi tror heller ikke en fornuftig åpning av nettene gjør det mindre attraktivt å legge fiber der det ikke allerede er gjort. Dette må selvfølgelig gjøres på betingelser som sikrer både kabeleieren og de aktørene som ønsker å konkurrere i nettene. Økte offentlige bidrag må også vurderes, spesielt i området hvor det ikke er kommersielt lønnsomt å bygge ut, slik at alle i Norge får tilgang på høyhastighets bredbånd.
Vi håper Nkom benytter muligheten til å sikre økt konkurranse for flere forbrukere. Nkom har i forslaget delt opp Norge i 22 områder, og legger til grunn at en tilbyder må ha minst 50 prosent markedsandel i ett av disse for å få bli definert som en aktør med sterk markedsstilling. Hvis hensikten er å sikre flere kunder økt valgfrihet, må både terskelen for markedsmakt og den geografiske inndelingen endres. Forslaget slik det er nå vil kun øke andelen forbrukere i områder med åpne nett fra 18 prosent i dag til 20 prosent. Medisinen er riktig, men kommer dessverre i alt for små doser.
Det er vesentlig at uansett hvor stor andel av nettene som åpnes, så må dette skje på vilkår som gjør det mulig for andre aktører å tilby sine tjenester. Dagens regulering av Telenor har ikke fungert, og det skjer i dag knapt videresalg av bredbåndstjenester. Det må også ses på andre virkemidler som senker bytteterskelen. Det blir få bytter hvis forbrukerne ikke vet hvem som tilbyr tjenester der de bor. Terskelen for å bytte heves også betraktelig hvis utstyret er låst til tidligere leverandører.
Forbrukerrådet er glade for at Nkom så tydelig konstaterer at bredbåndsmarkedet ikke fungerer som det skal. Det forplikter til å levere tiltak som faktisk har effekt for tilbudet til forbrukerne.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.