I verdens fattigste land vil 200 millioner barn under fem år aldri utvikle sitt normale hjernepotensial. Det er en drenering av de fattigste landenes viktigste økonomiske ressurs, barnas psykiske helse. At Fremskrittspartiet vil svikte dem og omprioritere og kutte i bistanden er ikke nytt. At utviklingsminister Dag Inge Ulstein går samme vei, må alle som er opptatt av verdens fattige, huske lenge. Eller kanskje han snur etter å ha lest dette?
I november i fjor lanserte regjeringen strategien «Bedre helse, bedre liv. Innsats for å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer i norsk utviklingspolitikk (2020-2024)». Norge ble det første landet i verden med en strategi på dette området. Målet var å trappe opp innsatsen mot sykdommer som kols, diabetes, hjerte- og karsykdommer, kreft og psykiske lidelser. Ekstra gledelig var den klare prioriteringen av psykisk helse som tidligere bistandsministre har ignorert. Strategien vekket internasjonal oppmerksomhet. Norge vant en FN-pris for dette.
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å øke bevilgningene til helse på bistandsområdet med rundt 500 millioner kroner. Kjempebra. Måtte Frp ikke få stanset dem! Beskyttelse av marginaliserte grupper, smittevern, behandling og rettferdig fordeling av vaksiner skal prioriteres. Det er viktige tiltak for bedre folkehelse.
Men for de 200 millionene barn som ikke får utviklet sitt normale hjernepotensial og landene de bor i, er dette dårlig nytt. Statsbudsjettet ser ut til å prioritere annerledes enn det bistandsstrategien forespeilet. Psykisk helse nevnes. Men så langt vi kan se, er det de tradisjonelle risikofaktorene for de fire store fysiske ikke-smittsomme sykdomsgruppene det skal satses på.
Hvor ble det av psykisk helse? Hvor ble det av de psykososiale risikofaktorene? Hvor ble det av eksemplene og fakta om psykisk helse? I forslaget til statsbudsjett finner vi dem ikke. Heller ikke i pressemeldingen der regjeringen skryter av at Norge vil øke innsatsen mot ikke-smittsomme sykdommer i lavinntektsland med fantastiske 1,2 milliard kroner.
Hva har du gjort, Dag Inge Ulstein? Hva skjedde med psykisk helse i korridoren fra strategi til budsjett? Det var jo du som løftet frem satsing på psykisk helse. Endelig hadde vi fått en statsråd på feltet som kunne sine saker og forsto. Du var en pionér i verdensklasse. Inntil budsjettforslaget kom.
Regjeringen vil ta lederskap for å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer. Så utelater de den ressursen som er viktigst for landene å få utviklet, barnas psykiske helse. Det som skal gi de fattigste landene psykisk sunne voksne som bidrar til økonomien og løfter landene ut av fattigdom. Så utelater de sykdommene som gir de fattigste landene størst helsetap og flest tapte friske leveår blant de unge som skulle bygge landene.
Vi kan ikke tro at dette allerede er glemt: Ett av fire tapte friske leveår i verden skyldes psykisk sykdom. Det er flere enn for de fleste andre sykdommer. Tre av fire tapte friske leveår i verden fra psykisk sykdom finnes i lav og mellominntektsland. Over hele verden mener folk at helsetapet ved psykisk sykdom er større enn ved alle andre sykdommer. Om 10 år er depresjon årsak nummer én til tapte friske leveår i verden.
I lavinntektsland øker depresjon i svangerskapet barnets risiko for diaré, infeksjonssykdommer, sykehusinnleggelser, vaksinasjonssvikt, sosial og emosjonell utvikling, veksthemming og død. Psykisk sykdom står for halvparten av helsetapet blant 10–24 åringene i verden. I alle land avgjør småbarns hjemmemiljø om de utvikler en sunn psykisk helse. Barna til de fattigste i verdens fattigste land overlates ofte til seg selv, svak omsorg eller passes av barn under ti år. I de fleste fattige land er voldelige oppdragelse av barn vanlig. 85 prosent av mennesker i lav- og middelinntektsland har ikke tilgang til behandling av psykiske lidelser. Driften av psykiske helsetjenester i 93 prosent av verdens land er nå i tillegg hindret av koronapandemien. Du kan ikke ha glemt alt dette. Det står i rapporten en av oss skrev for Norad og som du refererer til i strategien din.
Alle vil gjøre noe med korona. Bare Norge og noen få andre ville gjøre noe med psykisk helse. Kan det være noe vi har oversett? Var det kanskje bare slik at noen som skrev pressemeldingen, glemte psykisk helse? (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.