Bistand

Reform vil gi bedre resultat

Byen er ikke en sektor

Bra med litt «blind» utviklingspolitikk

Bruker én mrd. på å redde liv i fattige land

De har gjort milliardbutikk på Anne-dukken og helseopplæring. Nå vil Lærdal-familien bruke én milliard kroner for å redde liv i fattige land.

Frp-politiker ber Norge vurdere bistandskutt til «homohatere»

Frps Silje Hjemdal ber regjeringen gjøre som danskene.

Kjell Roland har ikke gjort hjemmeleksen

Bistandsreform? Ja takk

– Vesentlig større krav til innsyn enn det jeg er vant til

Tellef Thorleifsson går fra venture-eventyret Northzone til å få 24 milliarder kroner i fanget til næringsutvikling i uland. Nå regner han med å bli kikket oftere i kortene enn før.

UD-reform i hvilket spor?

DNs kommentator Sverre Strandhagen hevder 21. september at prosessen for å reformere styring og forvaltning av norsk bistand er kommet inn i et bedre spor. Kjernen er, som han påpeker, hvordan man ser på bruken av bistandsmidlene: Er bistand et utenrikspolitisk eller et utviklingspolitisk instrument?Det spørsmålet gir også svaret på spørsmålet om organiseringen. For man trenger knapt bistandsfaglig kompetanse for å drive utenrikspolitikk og det blir også vanskelig å se poenget med en såkalt bistandsminister som skal late som pengene brukes til noe annet enn å fremme norske interesser.Det Strandhagen kaller en integrert modell er egentlig en reform for avvikling av bistanden. I de senere årene har det vært en tydelig dreining mot å bruke norsk bistand for utenrikspolitiske formål, antagelig drevet frem av nye aktører med en lignende strategi (les: Kina) og nye problemer (les: Migrasjon). Det viktigste argumentet for en integrert modell må være at den klargjør premissene for politikken.Strandhagen trekker frem kostnadsbesparelsene som en integrert modell kan gi. Kostnadseffektivitet er opplagt viktig for utenrikspolitikken. Den dreier seg jo om å smøre bilaterale forbindelser med strategiske pengeoverføringer, samt å understøtte de rette multilaterale foraene finansielt.Snakker vi om en effektiv bistandspolitikk, er neppe kostnadseffektivitet det viktigste. For da må vi vurdere de kompliserte spørsmålene som oppstår når vi forsøker å fremme utvikling i fattige land. Til det er det behov for kompetanse, og kompetanse koster. Men den kan kaste av seg mye mer i form av bedre måloppnåelse.Sannheten er at et stort bistandsbudsjett, som gir oss internasjonal synlighet og plass ved en rekke bord hvor det tas avgjørelser, lenge har vært det viktigste. Sånn sett er det antagelig ikke noe stort tap relativt til dagens situasjon om man lar UD sluke Norad.God bistand får vi imidlertid bare med en desentralisert modell.Rune Jansen Hagen, økonomiprofessor ved Universitetet i BergenLes også:UD-reform på sporet

«Millionbeløpene som forsvant i gambling på nettet, ble regnskapsført som utgifter til å sikre drikkevann til afrikanske flyktningleirer»

Norsk menneskerettsforkjemper risikerer 12 års fengsel.