Snart åpnes grensene, og som våryre kyr vil arbeidsinnvandrerne strømme inn i det norske arbeidsmarkedet. For gresset er grønnere på den andre siden. Norge har klart seg relativt bra gjennom pandemien, og stengte grenser har ført til mangel på arbeidskraft i flere bransjer. I store deler av Europa er hverdagen annerledes. Mange er uten jobb og i akutt pengenød. De ser ikke andre muligheter enn å pakke hammer og sigd og søke lykken i Norge.
Arbeidslivet vil oversvømmes av billig arbeidskraft. Muligheten for å kompensere for høye byggevarepriser og grønnsaker som råtner på rot, vil friste mange til å ta noen snarveier i ansettelsesprosessen. Samtidig vil kriminelle aktører og kyniske bakmenn, tilby gull og grønne skoger for å få sårbare arbeidsinnvandrere på kroken. Og de vil bite på. De vil bite på kroken, fordi det er vanskeligere å registrere seg for lovlig arbeid i Norge, enn å jobbe svart i det skjulte. For mens grensene åpnes, sitter Norge på hjemmekontor med redusert kapasitet. Arbeidsinnvandrere uten digitale verktøy og kompetanse, henvises til digitale løsninger for informasjon og registrering.
Tidligere i juni, hørte vi om Adrian fra Romania. Adrian søkte ærlig arbeid, og bad om arbeidskontrakt for å registrere seg på Skatteetaten. Det fikk han ikke. I beste fall kunne han få kjøpt en kontrakt for noen tusenlapper. Uten arbeidsavtale er han i Norge uten rettigheter, hjelpeløs, pengeløs og et lett offer for kriminelle nettverk.
Selv med en arbeidsavtale, ville et lovlydig arbeid ikke vært et alternativ. For om en kommer til Oslo i juli er det ingen timer å oppdrive for id-kontroll, d-nummer og skattekort. I påvente av ledig tid for registrering, trekkes 50 prosent skatt. Skatt mange ikke får igjen, siden de fleste nyankomne blir automatisk med i kildeskatt på lønn-ordningen. En flat beskatning uten skatteoppgjør.
Med andre ord, valget for nyankomne arbeidstakere i pengenød blir enten å jobbe lovlig og betale halvparten av det lille en tjener i skatt. Eller jobbe svart, og som Adrian, bli sluset inn i det kriminelle og svarte arbeidsmarkedet.
Hjelpeorganisasjoner som Frelsesarmeens Migrasjonssenter og Kirkens Bymisjon sier de fleste velger det siste. Det gjør dem sårbare. Å oppholde seg i Norge uten d-nummer eller et registrert arbeidsforhold, gir et ujevnt maktforhold mellom oppdragsgiver og arbeidstaker som kriminelle utnytter seg av. Veldig mange a-krim-saker skjer i arbeidsinnvandrernes første måneder i Norge. Når Norge skriker etter arbeidskraft, og viljen til å reise hit er stor, så øker risikoen for å bli ofre for moderne slaveri og menneskehandel.
Vi trenger arbeidsinnvandring. Vi trenger arbeidskraften og kompetansen for å bygge landet og sikre matproduksjon. Derfor må vi sikre anstendige arbeidsforhold for de som kommer. Næringer, bransjeorganisasjoner, fagforeninger og myndigheter må komme seg ut av hjemmekontorene og ønske dem velkommen. De må ledes til seriøse bedrifter som tilbyr norskkurs, opplæring og anstendighet. Det må innføres obligatoriske introduksjonskurs til dem som søker d-nummer. Det må innføres meldeplikt med opplysninger om hvor de har tatt seg arbeid. SUA (Senter for utenlandske arbeidstakere) må rigges for økt innvandring og gis økte ressurser for raskere behandling av søknader. Politi og a-krimsenterne må styrkes for å håndtere økningen i arbeidslivskriminalitet som vil komme.
Lykkes vi ikke, og arbeidsinnvandrerne havner i det voksende kriminelle arbeidsmarkedet, tar vi farvel med den norske arbeidslivmodellen og åpner døren for profitører og vinningskriminelle.
Lykkes vi ikke, vil arbeidslivet bli styrt av organiserte, mafialignende miljøer som utnytter norsk tillit, norsk naivitet for økonomisk vinning. Virksomheter som kamuflerer lovbrudd bak en tilsynelatende lovlydig fasade og sluser svarte inntekter inn i menneskehandel, narkotikakriminalitet og smugling.
Lykkes vi ikke, knuses konkurransen og vi tar farvel med håndverksbedrifter som bygger egen bedrift med kompetanse, egne ansatte, faglærte og lærlinger. Kompetansebedrifter som gir ungdom en start i arbeidslivet. Kompetanse bedrifter som er hovedleverandør av dyktige fagarbeidere. Fagarbeidere som viderefører fagkompetansen og sikrer innovasjon i håndverksfagene. Uten disse bedriftene dør fagene ut og forsvinner.
Lykkes vi ikke, vil Ola og Kari åpne hjemmene sin for kriminelle som utgir seg for å være håndverkere. De vil bygge bad og konstruksjoner med fare for alvorligere bygningsskader og kritiske ulykker. De vil svindle Ola og Kari og utsatte dem for trusler og identitetstyveri.
…og i juli åpnes grensene!(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.