I 2015 brant et fjøs i Rana ned til grunnen – med den fatale konsekvensen at 150 kyr omkom i brannen. En dyretragedie.

I 2019 døde om lag 7,5 millioner oppdrettslaks som følge av algeoppblomstring. Det ble av mange omtalt som «13.000 tonn biomasse» som var gått tapt – og som en økonomisk tragedie for oppdrettsnæringen.

Det er en betydelig forskjell i hvordan vi omtaler dyra i landbruket og fiskene i havbruket.

Ordene vi bruker, former holdningene våre. Undersøkelser viser at vi mennesker, ofte ubevisst, rangerer dyr ut ifra emosjonelle verdier. Det gjør at en søt hundevalp havner høyere på sympatiens rangstige enn en padde. Dette er en svært menneskelig egenskap som er lett å forstå. Sannsynligheten for at du har en hund eller katt som familiens bestevenn hjemme, er langt større enn at det er en padde eller en fisk som har fått den rollen.

Problemet oppstår imidlertid når denne følelsesstyrte rangeringen får lov til å definere en hel bransje. I oppdrettsnæringen snakker man ikke nødvendigvis om fisken, men først og fremst om biomassen. Sjelden oppgis tall i antall individer, men derimot i mengde biomasse. Så innarbeidet er denne praksisen at ingen helt vet hvor mange fiskeindivider som finnes i norsk oppdrettsnæring

Til og med Statistisk sentralbyrå skriver at vi i 2018 slaktet «1.282.003 tonn laks».

Slike ordvalg bidrar til at vi mister respekten for fisken som individ. Dette språket bidrar også til å forklare hvorfor vi aksepterer sykdomsproblemer og dødelighet i havbruk i et omfang som ville vært uakseptabelt i tradisjonelt landbruk.

Å omtale individuelle dyr ut ifra «kjøttvekten» er problematisk av flere årsaker. For det første gjør det noe med hvordan vi ser på fiskehelsen og fiskevelferden. Bruk av begreper som «en syk merd» gjør det enklere å slakte ned store volumer med fisk og senker terskelen for å undersøke hvert enkelt dyr.

Dyr har ifølge dyrevelferdsloven en egenverdi, og loven omfatter også fisk. Oppdrettsnæringen vil tjene på å endre omtalen av fisk som skal selges på et globalt marked. Da får hver fisk en verdi, ikke bare en prislapp.

Individuell merking av hel fisk ved salg og eksport blir allerede i dag brukt av enkelte som et ledd i markedsføring for å markere kvalitet, men individet bør synliggjøres lenge før slaktebenken

En retorisk språkendring er i seg selv ikke nok til å bedre fiskehelsen i en av våre viktigste eksportnæringer, men det kan bidra til et riktigere oppmerksomhet om den enkelte fiskens verdi. Hver enkelt syk eller død oppdrettslaks utgjør et tap, uansett hvor mange kilo den veier.

Da regjeringen nylig la frem endringer i produksjonsvolum i tråd med trafikklyssystemet, ble omtalen av fisk som biomasse synlig i praksis. Landets fremste leder på området – statsråden selv formulerte seg med «Beslutningen kan gi en vekst på om lag 23.000 tonn»

Torill Moseng
Torill Moseng (Foto: Steffen Korner)

Veterinærforeningens medlemmer bidrar hver dag med sin fagekspertise i oppdrettsnæringen og ønsker å være en del av løsningen på de utfordringene vi står overfor. Samtidig mener vi at fiskens egenverdi må fremmes, og ikke minst må helse og fiskevelferd inn som kriterier i trafikklyssystemet, i tillegg til lakselus.

Skal næringen ha en bærekraftig vekst, må det inn flere perspektiver enn dagens vektlegging av «biomasse». Det må også bli tydelig om veksten skjer på bærekraftige premisser for de individene det angår. Språkbruken står i dag i kontrast til behovet for å bedre fiskehelsen og fiskevelferden i praksis. Vi må bort fra overskrifter som «13.000 tapte tonn biomasse» og «20 prosent svinn». Vi må begynne å diskutere hvilke konkrete krav som skal stilles til fiskehelse og fiskevelferd for å oppnå bærekraftig vekst for næringen.

Det handler om ord, det handler om dyrehelse og det handler om at hvert enkelt individ – også i merdene – har sin egenverdi. Dette må starte på toppen med statsråden.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.