«Skal du kutte utslippene med 50 prosent innen 2030 så kan du ikke gjøre det på noen annen måte enn elektrifisering med kraft fra land», slår Tina Bru fast i DN 10. juni. Et slikt tilsynelatende bombastisk utsagn kan ikke stå uimotsagt.

Simen Lieungh
Simen Lieungh (Foto: Ivar Rosenberg)

Kraft fra flyttbare, flytende havvindturbiner kan alene levere på bransjens mål om å redusere utslipp med 50 prosent innen 2030. Det kan også gjøres til lavere kostnad enn strøm fra land.

  • Feltspesifikke vindparker kan med dagens teknologi redusere utslipp med 60–70 prosent.
  • De første flyttbare vindparkene kan produsere strøm fra 2024.
  • Norsk leverandørindustri har kapasitet til å dekke behovet til norsk sokkel i god tid før 2030.

Utnytter vi mulighetene nå, kan dette bli det neste store industrieventyret for Norge.

Per Lund
Per Lund

Equinor har gjennom Hywind Tampen prosjektet vist at flytende havvind kan kobles direkte til olje- og gassplattformer. Utfordringen med direktekoblet vindkraft er at gassturbinene fremdeles må gå på tomgang for å sikre nettstabilitet. Resultatet er 30–35 prosent reduserte utslipp, noe som ikke svarer på sokkelens ambisjoner.

Problemet er imidlertid allerede løst på borerigger som har tatt i bruk hybridteknologi. Kombinasjonen havvind og hybridteknologi er derfor det som muliggjør at utslippene nå kan reduseres med 60–70 prosent.

Like viktig er at dette bedrer lønnsomheten betydelig.

Tradisjonelt har vi tenkt på havvind som permanente vindparker, men ny teknologi gjør det mulig å flytte vindparker fra sted til sted. Enhetene kan gjenbrukes i mer enn 50 år, slik vi ser for skip og rigger.

Skulle oljevirksomheten en gang ta slutt, kan de flyttbare vindturbinene legges «i opplag» på Utsira Nord og fortsette å produsere strøm til husstander og industri på land.

Tar man i bruk det eksisterende petroleumsrammeverket for flyttbare innretninger på sokkelen, kan flyttbar havvind for et feltsenter godkjennes raskt og uten konsesjonstildeling. Konsekvensutredninger og risikoanalyser som ivaretar marint liv, fugletrekkruter og fiskeriinteresser er en selvsagt del av denne prosessen.

Utleiemodellen for flyttbar havvind gir fleksibilitet med tanke på felt med kort eller usikker gjenværende levetid. Slike felt kan vanskelig forsvare tunge investeringer. I sum kan dette bidra til å forlenge produksjon og forbedre ressursforvaltningen på norsk sokkel.

Rystad Energy har estimert behovet for kraft til elektrifisering av norsk sokkel til 4,5 gigawatt (GW), som tilsvarer 300 til 350 flytende vindturbiner. Dette har norsk leverandørindustri kapasitet til å bygge på tre til fem år. Et slikt løft vil bringe Norge rett opp i Champions League for flytende vindkraft, og det kan skje raskere enn gjennom konsesjonsbelagt vindkraft.

Kombinert med langsiktig industribygging på Utsira Nord kan vi legge til rette for vi får en tilsvarende posisjon for flytende havvind som vi har fått for offshoreteknologi.

Strømkabler fra land er dyrt og kontroversielt. Mest kontroversielt er at næringen ikke betaler hele kostnaden. Oppgraderingen av strømnettet fra tilkoblingspunktet på kysten til kraftstasjonen innerst i fjorden koster mange milliarder og bæres av nettleien.

Å legge kabel til et olje- og gassfelt som kanskje har gjenværende levetid på ti år eller mindre, er dårlig ressursutnyttelse

I praksis vil det si at alle husstander og landindustri i Norge subsidierer kraft fra land over strømregningen.

Å legge kabel til et olje- og gassfelt som kanskje har gjenværende levetid på ti år eller mindre, er dårlig ressursutnyttelse. Å ekspropriere svaberg langs kysten for å sprenge tomt til ilandføringsstasjoner er også problemfylt, dyrt og unødvendig.

Strøm fra land kan allikevel gi mening for olje og gassfelt med lang gjenværende levetid, men det blir feil å si at landstrøm er den eneste måten å levere på ambisjonen om utslippskutt før 2030.

For å komme tilbake på riktig spor er det nødvendig å korrigere kursen:

  • La landstrømprosjektene ta hele kostnaden, inkludert nødvendig nettoppgradering.
  • Legg til rette for godkjennelse av flyttbar havvind under petroleumsregimet.
  • Likebehandle eie og leie i petroleumskattepakken.
  • Bruk Enova aktivt som fødselshjelp for de første prosjektene med flyttbar havvind.

På denne måten kan ambisjonen om 50 prosent reduksjon av utslipp i petroleumsnæringen oppnås i god tid før 2030, samtidig som vi bygger norsk industri og forvalter våre ressurser på en best mulig måte.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.