Det er blitt ny diskusjon om elektrifisering av oljeplattformer i Nordsjøen er fornuftig klimapolitikk, der tanken er at kraft frå land skal erstatte gassturbinar på plattformene, sist i NRK Debatten 25. februar.

Bakgrunnen er at det er brei politisk støtte for elektrifisering og at Equinor alt har starta. Omfattande elektrifisering kan krevje rundt ti TWh kraft, eller rundt syv prosent av norsk produksjon i dag, og kan koste 50 milliarder kroner.

Asbjørn Torvanger
Asbjørn Torvanger

Den offentlege debatten om elektrifisering av oljeplattformer i breiare samfunnsperspektiv er mangelfull. Fornuftig klimapolitikk må enten ha god effekt på klimagassutsleppa i forhold til kostnaden eller stimulere utvikling av klimavennleg teknologi. Elektrifisering av oljeplattformer feilar på begge område.

  • Klimaeffekten i Europa er liten og usikker

Pöyry og Cicero laga i 2014 ein rapport om klimaeffekten av elektrifisering av Utsira-området, der blant anna det store Johan Sverdrup-feltet ligg. Analysen i rapporten er basert på ein detaljert modell av den europeiske kraftmarknaden.

Hovudresultatet frå modellanalysen var at elektrifisering av olje- og gassplattformer reduserer norske utslepp, men har ein usikker og liten effekt på samla utslepp i Europa. Dette fordi gassen som ikkje lenger blir brukt i gassturbinane, blir eksportert og brukt i andre europeiske land, der klimaeffekten vil avhenge av korleis denne gassen blir brukt.

Klimaeffekten vil avhenge av om gassen kjem i tillegg til anna energibruk, om den erstattar kol, olje eller anna gass, og om den blir brukt i industrien eller til oppvarming av bygningar.

Innlegg: Havvind er en god mulighet – trenger offentlig støtte

Industri er med i det europeiske kvotehandelssystemet, så mindre utslepp fører i utgangspunktet til at desse utsleppa blir flytta til ei anna bedrift. EU har innført ei ordning med ei viss inndraging av overskot på kvotar, så det kan likevel hende at mindre utslepp i ei industribedrift kan ha ein viss klimaeffekt.

Bygningar er ikkje med i kvotehandelssystemet, så dersom for eksempel olje til oppvarming blir erstatta av gass, vil dette ha ein klimaeffekt.

Eit anna forhold som reduserer klimaeffekten av elektrifisering er at krafta frå nettet vil innehalde litt karbondioksid, fordi det norske kraftsystemet er kopla til det europeiske nettet.

Eit argument for elektrifisering kan vere at gassprisen går ned på grunn av mindre etterspørsel og slik redusere tilbodet av gass. Dette er nok mest eit teoretisk argument fordi det er små volum i forhold til den internasjonale gassmarknaden og sidan det er mange andre faktorar som bestemmer endra produksjon av gass.

  • Elektrifisering er særnorsk politikk som er dårleg samstemt med europeisk klimapolitikk

Elektrifisering er hovudsakleg motivert ut frå behovet for å nå det norske klimamålet. Men problemet er at dette tiltaket fungerer dårleg saman med europeisk klimapolitikk, som vi er ein del av. Dette er illustrert av det problematiske forholdet til kvotehandelssystemet, som nemnt ovanfor.

  • Avgifter og kvotesystem er meir effektive klimatiltak

Høgare avgifter på utslepp av karbondioksid og dermed fossile energivarer, og i samarbeid med andre land, vil vere ein mykje meir effektiv metode for å redusere utsleppa. Da vil alle aktørar i økonomien vil bli stimulert til å redusere utsleppa sine.

DN blind for elavgift, Vedum for utlandet

Rundt 95 prosent av karbondioksidutsleppa ved bruk av olje og gass kjem ved bruken. Elektrifisering adresserer berre dei rundt fem prosent som kjem frå utvinninga. Den norske Klimaplanen 2021–2030 går i denne retninga, med tre-fire dobling av karbonavgifta for transport og olje.

  • Elektrifisering er lite framtidsretta og risikofylt samfunnsøkonomi

På grunn av skatteregimet for oljeutvinninga vil samfunnet dekkje 78 prosent av kostnaden ved elektrifisering. Både industri og private straumbrukarar vil måtte betale for den nødvendige nettutbygginga med høgare straumpris.

DN mener: Sps politiske sirkusnummer om høye strømpriser dnPlus

Oljeaktiviteten vil bli redusert på grunn av minkande reservar, mindre etterspørsel frå transport grunna elektrifisering, og strammare klimapolitikk.

Då er det risikofylt samfunnsøkonomi å bruke så mange pengar på elektrifisering. Andre land og oljeselskap vil neppe vere interessert i elektrifisering, så dette kan ikkje bli ei ny vekstnæring i grøn teknologi for Norge.

  • Elektrifisering vil auke problemet med å skaffe nok ny grøn kraft og leggje meir press på naturen

I Prosess 21 sin rapport om kraftmarknaden er det estimert eit samla behov for ny og grøn kraft for Norge på 56 TWh ut over den kraftproduksjonen vi har og som er under utbygging. Men dette «kraftgapet» avhenge av kor omfattande elektrifiseringa og den generelle forbruksveksten blir.

I dag har Norge ingen realistiske planar for å skaffe så mykje ny og grøn kraft. Effektivisering av vasskraft og energiforbruket kan redusere dette kraftgapet, men i tillegg kan det liggje ei «bestilling» på tusenvis av nye vindmøller, som vil komme i konflikt med naturvern og mange lokalsamfunn sine interesser. Dette blir lett vind og klima mot natur, som vil svekke ei brei støtte til klimapolitikken i Norge.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.