EU setter stadig nye ambisiøse mål for å kutte CO2-utslipp og bli uavhengig av fossil energi og kjernekraft. Samtidig ser vi rekordpriser på gass, som med dagens pris gir Norge 160 milliarder kroner i salgsinntekt per måned. Det står i sterk kontrast til fjoråret, som hadde priser ned mot null om sommeren.

Tore Guldbrandsøy
Tore Guldbrandsøy (Foto: Jon Skille Amundsen)
Fabian Rønningen
Fabian Rønningen (Foto: Jon S. Amundsen)

Strømprisen er også på rekordnivå, med forventet timerekord på 600 øre per kilowattime 21. desember med sannsynlighet for at nye rekorder vil bli satt gjennom vinteren.

Norske strømpriser vil bestemmes av følgende faktorer:

  • Kraftetterspørselen er ventet å øke.

Etter et tiår med stabil kraftetterspørsel vil behovet i Norge og Europa øke i årene og tiårene fremover etter som det grønne skiftet stiller krav til elektrifisering av sektorer som tidligere ikke har brukt strøm – spesielt transport og industri.

  • Fyllingsgrad i norske vannmagasin

Fyllingsgraden er avhengig av hva norske kraftselskap gjør for å maksimere inntekter basert på ventet vær, nedbørsmengde, norsk kraftetterspørsel og eksport/import. Ved lav fyllingsgrad settes strømprisen av prisene i andre land vi er koblet opp mot.

  • Fornybar kraftproduksjon i Norge og Europa.

Perioder med mye vind og sol og lav kraftetterspørsel kan gi meget lave priser i perioder av døgnet eller uken. Økende fornybarproduksjon vil øke tiden da fornybar er prissettende. Kraftprisene vil svinge mer, i takt med variabel fornybar produksjon.

  • Kraftutvekslingskapasitet med utlandet og nord-sør aksen i Norge og Norden.

Høyere kapasitet utjevner priser over grensene og mellom kraftprisområdene i Norge og Norden. Planlagt økning i utvekslingskapasitet vil utjevne prisene på lengre sikt.

  • CO2-prising i EU.

CO2-prisen har nådd prisrekord denne måneden på nesten 900 kroner. Prisen er ventet å fortsette på et høyt nivå både denne vinteren og på lengre sikt.

  • Naturgass- og kullkraftproduksjon.

Naturgassprisen er på rekordhøye 16 kroner per kubikkmeter 20. desember, mot et normalnivå på to kroner. I perioder med lav fornybarproduksjon vil kraftgenereringskostnadene for fossil kraft og i økende grad naturgass, inkludert CO2-priser, sette prisen på strøm i land vi er koblet opp mot. På grunn av lavere CO2-utslipp vil gass øke på bekostning av kull.

Usikkerhet rundt russiske gassleveranser og lave europeiske gasslagre har vært prisdrivere i år. Russland vil ha en viktig rolle i årene fremover.

  • Fyllingsgrad av energilagre som hydrogen og batterier.

Dette påvirker ikke strømprisen i dag, men fremover vil slike energilagre redusere svingningene fra fornybar kraftproduksjon. Høyere CO2-priser og fangst og lagring av CO2 vil også bli viktige.

Gassprisene i EU vil fremover settes av de internasjonale prisene for flytende naturgass (LNG). I et scenario der gass spiller en viktig rolle, vil denne prisen settes av hva det koster å bygge nye LNG-anlegg, inkludert transportkostnad, mens ved lav etterspørsel vil prisen bestemmes av kostnaden fra eksisterende anlegg.

Med gasspriser på 1,30 til tre kroner per kubikkmeter og CO2-priser fra 500 til 1500 kroner per tonn, vil prisen for å generere gasskraft være 72 til 113 øre per kWh i det høyprisscenarioet, mens ved lavprisscenarioet vil samme ligge på 44 til 85 øre per kWh.

Dette er adskillig høyere enn den gjennomsnittlige kraftgenereringsprisen for gass i perioden 2010–2020 på om lag 40 øre per kWh, og høyere enn for eksempel Statnetts langsiktige antagelser og prognoser.

Gjennomsnittlig spotpris på strøm for Norge er 55 øre pr kwh så langt i 2021, med stor variasjon mellom sør og nord – uten at dette er en direkte sammenligning, fordi strømgenereringsprisen også påvirkes av fornybar når den er prissettende.

Kombinasjonen av økende mengde fornybar, høyere CO2-priser, økende globalt gassmarked, større værvariasjoner og økt overføringskapasitet med utlandet vil mest sannsynlig gi høye gass- og strøminntekter til Norge – i hvert fall til det meste av gassen er faset ut av fornybar.

Dette vil stille betydelig større krav til styring av strømkapasiteten og planlegging av ny kapasitet.

Det vil også kreve smarte ordninger for både private husholdninger og bedrifter, og spesielt for kraftkrevende industri, som skal videreutvikle norsk velferd og konkurransekraft i det grønne skiftet i globalt perspektiv.

Å stanse norsk gassproduksjon og videre utvikling av kraftutveksling med utlandet er en dårlig løsning, fordi dette vil øke de globale CO2-utslippene, redusere Norges salgsinntekter fra både gass og strøm, og øke risikoen for mottiltak fra våre europeiske kunder.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Å stanse norsk gassproduksjon og videre utvikling av kraftutveksling med utlandet er en dårlig løsning