Aldri har Norge vært nærmere å få til en verdikjede for grønn ammoniakk enn nå. Det vil si ammoniakk fremstilt fra grønt hydrogen – hydrogen som er skapt ved å spalte vann ved hjelp av fornybar strøm og vannelektrolyse.
Hydrogen er grunnstoffet kun få av oss har hatt et forhold til, men som nå er utpekt til å bli en uunnværlig del av fremtidens utslippsfrie energisystem. Til tross for hydrogenets høye energitetthet per kilo, er energitettheten per kubikkmeter ganske lav.
Men dette går det an å komme seg forbi, ved å videreforedle hydrogen til ammoniakk.
For lar vi hydrogen reagere med nitrogen og bli til ammoniakk, får vi en energibærer med like høy energitetthet per kubikkmeter som naturgass. Grønn ammoniakk seiler derfor opp som en lovende kandidat for lagring av fornybar energi, spesielt innenfor skipsfart.
På egenhånd kan hydrogen drive ferger, hurtigbåter, lastebiler og tog. Men skal et skip krysse verdenshav kun ved hjelp av hydrogen, blir drivstofftankene så store at de vil stjele mye av plassen i lasterommet.
Per kubikkmeter gir ammoniakk langt flere sjømil enn hydrogen, og dermed mer plass til godset som skal transporteres.
En norsk supplybåt, Viking Energy, skal nå bygges om til verdens første ammoniakkdrevne skip. Om bord skal ammoniakk brukes i høytemperatur-brenselceller, som via en elmotor vil drive propellene.
En norsk supplybåt, Viking Energy, skal nå bygges om til verdens første ammoniakkdrevne skip
Parallelt snuser skipsfarten på muligheten for å bruke ammoniakk direkte som drivstoff i konvensjonelle skipsmotorer – i håp om at eksisterende havgående skip raskt kan gjøres utslippsfrie.
Mye skjer nå i Norge på ammoniakkområdet.
Ammoniakk brukes i dag som råstoff for kunstgjødsel. Aker Clean Hydrogen, Statkraft og Yara varslet nylig at de planlegger å gjøre ammoniakkproduksjonen på Herøya grønn.
I Sintef er vi aktivt med i et intenst kappløp som dreier seg om å ta ammoniakk i bruk som energibærer. Både for skipsflåtens forbrenningsmotorer – og for elektriske fremdriftssystemer, blant annet ved at vi utvikler ny brenselcelleteknologi.
Samtidig ser Green Ammonia Berlevåg AS (selskap eid av Aker Clean Hydrogen og Varanger Kraft) og aktører som Wärtsila, Grieg Maritime og Store Norske på en annen spennende mulighet: å bruke vindkraftbasert hydrogen fra Finnmarkskysten til å lage grønn ammoniakk for utskiping –til energiverk langt fra strømnett, og til shippingkunder. Green Ammonia Berlevåg har utviklet en effektiv modulær løsning som lar seg skalere opp til 200 og 300 MW.
Bakteppet er EUs og Norges interesse for lagring av overskuddsenergi fra fornybarkilder som sol og vind.
I nord har vi store områder med svake strømnett, men med stort potensial for vindkraft. I Finnmark har Varanger Kraft bygd ut vindparken på Raggovidda. Den er Norges mest effektive. Årsproduksjonen tilsvarer forbruket til 20.000 boliger.
Men strømetterspørselen lokalt er for liten til å svelge unna dette. Løsningen er å la overskuddsstrømmen spalte vann til hydrogen og oksygen. I samarbeid med Sintef og andre har Varanger Kraft Hydrogen alt etablert et pilotanlegg for slik hydrogenproduksjon i Berlevåg, gjennom EU-prosjektet Haeolus.
Det er hydrogen fra et tilsvarende, oppskalert produksjonsanlegg i Finnmark-selskapet Green Ammonia Berlevåg as med partnere, vil bruke til å lage grønn ammoniakk. Realiseres planen, blir dette Norges første komplette kommersielle verdikjede for grønn ammoniakk.
I fjor fikk selskapene Grieg Maritime og Wärtsilä støtte gjennom Pilot-E ordningen til å utvikle en ny type tankbåt (MS Green Ammonia), som både skal frakte og drives av grønn ammoniakk. Selskapene vil se på hele verdikjeden, spesielt med tanke på bruk i maritim sektor.
Fra før har gjødselpionérene i Norge verdifull kompetanse på ammoniakk, samt infrastruktur for bunkring og trygg transport av dette energirike kjemikaliet. Men selv om ammoniakk er spådd å bli en viktig døråpner for utslippsfri skipsfart, finnes ikke verdikjeder for grønn ammoniakk i Norge i dag.
Store satsinger på området vil derfor innebære økonomisk risiko for både produsenter og brukere.
Også forsknings- og industriutfordringer gjenstår knyttet til materialvalg, energieffektivisering, kostnadsreduksjoner og anleggsdesign. Omfattende bruk av grønn ammoniakk i Norge vil kreve studier også innenfor samfunns-, nærings- og bedriftsutvikling.
Det er mye å ta tak i – men også mye å vinne, målt i klimagevinster og norsk verdiskaping. Norges tradisjoner innenfor hydrogen- og ammoniakkproduksjon, toppet med vår historie som sjøfartsnasjon, gir oss gode odds for å lykkes om vi satser stort nå.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.