I en rykende fersk rapport laget på oppdrag fra Energi Norge beskrives veien frem mot et nullutslippssamfunn innen 2050. Konklusjon: Elektrifiseringen av samfunnet er Norges klart viktigste klimatiltak. Spesielt viktig er det å få all transport – biler, busser, lastebiler, ferger, fly, anleggsmaskiner – over på strøm.

Samtidig har den statlige nettoperatøren Statnett regnet ut hvor mye strøm det vil kreve å gjøre alt energiforbruk på fastlandet elektrisk. Svar: Et sted mellom 30 til 50 terawattimer (TWh) – som tilsvarer omtrent 30 prosent av dagens norske kraftproduksjon. Statnett konkluderer med at et helelektrisk Norge er innen rekkevidde.

Men det vil kreve solid utbygging av fornybar vindkraft i størrelsesorden 30 TWh innen 2040.

Det blåser heldigvis mye i Norge, men det er likevel en stor oppgave å produsere 30 TWh fornybar energi. Å bygge vindmøller krever nøye planlegging for å ivareta mennesker og miljø. Prosessene tar derfor tid. Så lang tid at Norge er blitt en sinke på vindkraft. I rekordåret 2017 var kun 1,9 prosent av vår samlede energiproduksjon vindkraft.

Vi har ikke så mye å lære av de nederlandske, tyske og danske sjøparkene. Der står vindmøllene fast i havbunnen på grunn sjø. I Norge har vi mye dypt vann, og per nå er flytende vindparker langt til havs ikke en løsning.

Det vil ta mange år å utvikle flytende vindkraftverk til en bærekraftig løsning, men ifølge FNs klimarapport har vi 11 år på oss til å redusere klimautslipp om vi vil unngå katastrofale klimaendringer. Det er mange år til flytende vindkraft kan bidra med klimakuttene vi skulle ha gjort allerede i går.

Stian Mathisen
Stian Mathisen

Norske, flytende vindkraftverk vil nok bli viktig i fremtiden en gang, men vi har ikke tid til å vente på det om Norge skal nå klimamålene vi har forpliktet oss til i Parisavtalen.

Vindmøller får konsekvenser i lokalmiljøet, og vi forstår at enkelte er bekymret for inngrep i urørt natur. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har publisert en svært omfattende kunnskapsbase over vindkraftens innvirkning på mennesker, dyr og natur. Vi må bruke den kunnskapen til å identifisere hvilke områder som ikke egner seg til vindmølleparker. Men vi må også finne de områdene som egner seg.

Nå blir NVEs forslag til 13 områder i Norge som er særlig godt egnet til vindkraftutbygging sendt på høring, og basert på historikk, er det ingen grunn til å tro at høringsrunden vil foregå i stillhet. Vindparkmotstanderne er høylytte, tydelige og ressurssterke.

I valgåret 2019 forsøker derfor et økende antall politikere å sende hele debatten til sjøs.

Det vil være synd om våre folkevalgte nå gir folk håp om at vindkraft til havs kan være en løsning på akutte klimautfordringer og tyr til havet for å unngå en vanskelig diskusjon med velgerne i et valgår. Synd fordi Norge vil gå glipp av arbeidsplasser, teknologiutvikling og muligheten til å bygge opp en ny industri. Synd fordi vindkraften spiller så bra på lag med den regulerbare vannkraften. Når det blåser kan vi spare på vannkraften og når det er vindstille kan vi produsere strøm fra vannkraft. På den måten får forbrukerne billigere strøm og kraftsystemet blir mer fleksibelt.

Kan vi få til det med havvind?

Kanskje, en gang i fremtiden. Men skal Norge nå klimamålene vi har forpliktet oss til, må Norge fortsette med elektrifiseringen nå. Vindmøller på land er en avgjørende del av den løsningen.

Ambisjonsnivået for utslippsfri, fornybar strøm må økes, og vi har ikke tid til å vente på en løsning som kanskje kommer.

Norge trenger en mindre konfliktorientert og mer faktabasert dialog om vindkraft, lokalt, regionalt og nasjonalt. Får vi til det kan vi sammen skape en grønnere og renere verden.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.