Ondsinnede aktører fortsetter sin aktivitet også når vi fokuserer på å overvinne koronaviruset. Vi må være forberedt på å takle alle trusler, selv muligheten for at virus kan bli brukt som våpen i fremtiden.

Etterretningstjenesteloven er nå fremmet i Norge, og jeg vil i den forbindelse tilby noen erfaringer som Storbritannia har gjort seg med en lignende lov. Jeg har undervist etterretning i Norge i tolv år. Derfor er jeg klar over de konstitusjonelle forskjellene mellom våre land, på samme måte som jeg har erfart likhetene som preger oss som demokratier som sikrer friheten.

Demokratier erkjenner sin primære plikt som sikkerhetsgarantist for folket. Vi trenger å vite hvem som truer friheten.

Fundamentet for sikkerhet er hemmelig etterretning. Våre motstandere kan bruke vold for å hindre oss i å finne ut hva de vil. For å overvinne deres vilje, er det nødvendig å få tilgang til personlig kommunikasjon og kunne føre agenter som kan infiltrere skjulte nettverk.

Det betyr å akseptere den etiske risikoen mellom sikkerhet og personvern. Et demokrati kan med lovbestemmelser regulere denne risikoen for å sikre rettssikkerheten og bruke uavhengig kontroll for å forsikre borgerne om at deres menneskerettigheter er ivaretatt.

For fire år siden vedtok det britiske parlamentet en lov som regulerer inngripende etterretningsinnsamling. «The Investigatory Powers Act 2016» medførte opprettelsen av en kontrollordning med en dommer med vide fullmakter, et nytt autorisasjonssystem for tilgang til metadata i bulk og et uavhengig organ som autoriserer rettshåndhevende myndigheters tilgang til et register som viser hvem som kommuniserer med hvem. Loven regulerer også lagring av metadata i bulk som inneholder personlig informasjon, samt nettverkssoperasjoner og hacking for å få tak i etterretninger. La meg forklare hvorfor dette er viktig.

David Omand
David Omand (Foto: x)

For å oppdage trusler og digitale identiteter, så er det nødvendig for etterretningstjenester å lagre metadata i bulk i en viss periode. I dag kommer etterretning om terrorisme og cyberangrep fra tilgang til store datasett. Dette gjør det mulig å identifisere kommunikasjonsmønstrene til potensielle trusselaktører. Etterretning forutsetter at etterretningstjenester gis denne muligheten regulert i lov. Dette er god etterretning, ikke «masseovervåkning», som vil være ulovlig for enhver stat som har undertegnet den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

I Storbritannia har digital etterretning, sammen med mer tradisjonelle metoder, forhindret 15 terrorangrep i løpet av de siste 18 månedene.

Loven hjemler en rask prosess for gjennomføring av operasjoner som haster, med påfølgende rettslig gjennomgåelse. Den britiske tilnærmingen gir inngripende digitale etterretningsmetoder en lovhjemlet «lisens til å operere» i bytte mot forbedret kontroll og etisk ivaretagelse, herunder:

Rettsstat: En moderne lov for å regulere inngripende etterretningsinnsamling. Loven sikrer innbyggerne åpenhet om hensikt, metoder og lovens virkning, og den inneholder lovfestede sanksjoner som kan brukes om loven misbrukes.

Regulering på ministernivå, som personlig godkjenner innhenting av metadata i bulk. Godkjennelsen blir kontrollert og kontrasignert av en seniordommer, som med et team av inspektører sørger for at tjenestenes aktivitet er innenfor loven. Parlamentarisk tilsyn blir ivaretatt av etterretnings- og sikkerhetskomiteen i parlamentet, som med den nye loven har fått mer makt til å innhente opplysninger fra etterretningstjenestene om det er nødvendig.

Tilbakeholdenhet, som krever at sikkerhets- og etterretningstjenestenes bruk av statens inngripende midler for å undersøke andres private liv må begrunnes som både nødvendige og forholdsmessige.

Erfaringen i Storbritannia er at vår lov beskytter friheten. For uten sikkerhet er ikke friheten og rettssikkerheten fullstendig, og uten denne balansen vil det å innføre sikkerhet ende dårlig. Det trenger ikke være noen konflikt mellom frihet og sikkerhet. Tvert imot, de er tvillingsjeler og avhengige av hverandre, på samme måte som friheten og sikkerheten til verdens demokratier henger sammen. Ved å sikre vår egen stat, beskytter vi også friheten til andre demokratier, ettersom vi sørger for at vi ikke blir trygge havner for trusselaktører.

Storbritannia har erkjent at muligheten til å leve i en liberal rettsstat, herunder beskyttelsen av menneskerettighetene og opprettholdelsen av personvern, bare er mulig hvis staten og etterretningstjenestene har lov til å ivareta vår sikkerhet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.