For 20 år siden var det tverrpolitisk enighet om at alle gode krefter skulle inviteres med på det store felles løftet som trengtes for å sikre alle barn plass i en trygg og god barnehage.
Kommunene klarte ikke å gjøre denne jobben raskt nok alene.
I flere av de viktigste utbyggingsårene sto private for nesten to av tre nye plasser. Uten innsatsen fra alle typer private initiativtagere, ville det tatt veldig lang tid å få full barnehagedekning.
I dag er en barnehageplass en selvfølge for de aller fleste familier. Og alle typer private barnehager leverer i dag tilbud som er minst like gode – og langt mer mangfoldige – sammenlignet med det kommunene leverer.
En del av oss som driver privat barnehage, har gitt slipp på tryggheten i en fast jobb for å satse på drømmen om en egen virksomhet, der vi vil realisere våre ideer om hva en virkelig god barnehage er.
Det ligger uendelig mye arbeid bak. Slitsomme dager, men også magiske øyeblikk. Og noen ganger tårer, enten i glede over hva vi har fått til, eller i frykt for at vi har tatt oss vann over hodet.
Men så driver vi altså privat – med både en risiko for å tape det vi har satset av tid, penger og energi, og med en mulighet for å oppnå en liten fortjeneste. Altså er vi i gruppen virksomheter som i enkelte kretser med forakt omtales som «kommersielle».
Sånne barnehager vil ikke For Velferdsstaten og Fagforbundet vite av, enda sistnevnte har en rekke medlemmer som har valgt å jobbe i barnehager som våre.
Fra før har For Velferdsstaten etablert begrepet «velferdsprofitører» om sånne som oss. Boken hvor begrepet ble lansert, ble illustrert av igler, lus og kakerlakker.
Når det nå går mot lokalvalg, har For Velferdsstaten gått sammen med Fagforbundet om å synke enda lavere, gjennom å etablere ordet «bendelorm-økonomi».
Slik skal vi som eier velferdsvirksomheter, sammenlignes med parasitter som forsyner oss grådig av offentlige midler, uten at det kommer barna i barnehagene til gode.
Faktum er at alle typer private barnehager gir minst like god velferd som kommunale barnehager, men til en lavere kostnad for skattebetalerne.
Basert på Telemarksforskings siste rapport om kostnader i offentlige og private barnehager, er det regnet ut at private barnehager i 2021 fikk 91,40 kroner til drift for hver 100 kroner kommunene hadde i driftskostnader til egne barnehager.
Likevel viser tall fra Utdanningsdirektoratet og Statistisk sentralbyrå at private barnehager, sammenlignet med kommunale barnehager, har:
- Like høy oppfyllelse av bemanningsnormen.
- Like høy oppfyllelse av pedagognormen.
- Tariffavtaler med konkurransedyktige lønns- og pensjonsvilkår.
- Lavere legemeldt sykefravær.
- Mer mangfoldige tilbud.
- Litt mer fornøyde foreldre.
Dette er ingen trussel mot velferdssamfunnet. Det er velferdssamfunnet på sitt aller beste.
Det er synd at For Velferdsstaten og Fagforbundet ikke vil anerkjenne dette, men heller ser seg tjent med å kaste sterkt nedlatende og misvisende karakteristikker etter mennesker og bedrifter som har skapt denne fremgangsrike sektoren.
Anette Lauareid Hovda, Småfolk Barnehage, Etne
Anita Gaustad, Solbakken barnehager as, Jonsvatnet
Nina Hermanrud, Bjørnsgård barnehage, Kapp
Ragnhild Eielsen Wiig, Tjodmarka barnehage, Hafrsfjord, og Byfjordparken barnehage, Stavanger
Jennie Furulund, Lundgaardsløkka Barnehage, Fåberg
Dag Olav Stølan, Granstubben Barnehage Henning as og Kringla Friluftsbarnehage, begge i Steinkjer
Hilde S. Hjelseth, Tronvik gårdsbarnehage as, Moss(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.