«Dof-en har daua», men det nye offshorerederiet Dof har gjenoppstått og er tilbake på Oslo Børs etter en vellykket rekonstruksjon.
Selskapet har redusert gjeld, styrket egenkapitalen, skipene er på gode kontrakter og mer enn 4500 ansatte er i full sving over hele verden.
Prosessen har likevel kostet unødvendig mye.
Det har vært mange mørke stunder for ansatte, ledelse og andre involverte. Kreditorer har hatt tap på sine utlån. «Gamle Dof» gikk til slutt konkurs og aksjonærene tapte alt.
Som henholdsvis styreleder og rådgiver for Dof de siste månedene frem til konkurs i februar 2023, observerte vi på nært hold hvordan en liten gruppe aksjonærer endte med å ødelegge store verdier for alle.
Småaksjonærene som ved hjelp av sosiale medier fant sammen i det de kalte «Dugnadsgruppen», overbeviste seg selv om at verdiene i Dof var grovt undervurdert og at selskapet ikke kunne slås konkurs. De forsøkte også å sette rekonstruksjonsavtalen til side. Selv etter at de fikk plass ved styrebordet og fikk realitetene presentert, nektet de å ta inn over seg faktum.
Tidligere Dof-topp slår tilbake mot opprørerne: – Ville ikke ta realiteten innover seg
Aksjonærene hadde tilbud om å eie fire prosent av et restrukturert Dof, men de tapte i stedet alt. I dagens restrukturerte Dof ville disse aksjene vært verdt 225 millioner kroner. Fornektelsen hos noen få kostet altså det tidligere aksjonærfellesskapet betydelige verdier.
Hvordan kan man sikre at selskaper i rekonstruksjon har et kompetent styre i forhold til situasjonen?
Sjelden er spørsmålet om styreansvar og arbeidsbelastning større for et styre, enn når selskapet nærmer seg kanten av stupet. Samtidig er det i slike situasjoner innsikt og erfaring virkelig kommer til sin rett.
Arbeidet er omfattende og hektisk, og beslutningene som fattes må være solid forankret og knivskarpt begrunnet.
La oss ta DOF-styret som eksempel. Her hadde styret 14 møter i løpet av ni uker fra midten av desember, i tillegg til en rekke møter med eksterne rådgivere, revisor, skipsmeglere med videre.
Mange av oppgavene som styret må behandle i en rekonstruksjon er forhold som går utover det som er vanlige oppgaver for styret. I en slik situasjon er det ofte avgjørende at styret kan styrkes midlertidig med relevant kompetanse, enten ved at slik kjøpes, eller ved at styremedlemmer engasjeres midlertidig.
I disse dager vurderer regjeringen den midlertidige rekonstruksjonsloven av 2020. Vi mener at en ny konkurslov må gi klare føringer, slik at styret får nødvendig handlingsrom for å kunne engasjere nødvendig kompetanse for å ivareta alle selskapets interessenter på forsvarlig vis, herunder selskapets kreditorer og aksjonærer – store så vel som små.
Det er mye å lære av det som har skjedd med Dof. Her er fire erfaringer vi tar med oss videre:
- Luksusfellen kan også fange store bedrifter
Dof vokste fort og med lånte penger. Når oppdrag og inntekter uteble, var det ikke penger til å betale renter og avdrag på gjeld. Dermed kunne kreditorene kreve innflytelse og rekonstruksjon.
- Konkurs er ingen katastrofe, selv om aksjonærene taper alt
Som nevnt innledningsvis seiler Dof nå videre med sunnere balanse, nye aksjonærer og skip og ansatte i full sving.
- Den midlertidige rekonstruksjonsloven fra 2021 har stått sin prøve – nesten
Rekonstruksjonsavtalen som kreditorer og selskapet ble enige om i 2022, ga forutsigbare rammer for en løsning som også ville sikret aksjonærene verdier i et restrukturert selskap med en sunnere balanse. De som fremforhandlet løsningen fortjener ros, selv om den endte i konkurs.
- Investorkommunikasjon er mer krevende enn noensinne
Styret som endte med å ta Dof til skifteretten, arvet en aksjonærbase preget av mistillit til selskapets styrende organer og ledelse, utviklet over tid og som følge av mangelfull kommunikasjon.
Vi tror det som skjedde i Dof ikke var unikt. Tvert imot tror vi at selskaper og deres styrer fremover må forberede seg på at dette vil kunne bli ganske vanlig. Særlig i selskaper i finansielt stress, der de store institusjonelle aksjonærene har solgt seg ut og blitt erstattet av småaksjonærer som ikke alle er like godt kjent med aksjemarkedets lover og regler.
Tradisjonelle demokratier utfordres i disse dager på mange vis. Det gjelder definitivt også aksjonærdemokratiene.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.