I innlegg 3. juli svarer administrerende direktør Harald Sverdrup i Finansklagenemnda på vår kronikk 22. juni om at forbrukere er sjanseløse mot banken.

Marte Eidsand Kjørven
Marte Eidsand Kjørven

Det er bra at nemnda vil endre vedtektene slik at færre saker kan bli avvist i fremtiden, selv om det er vanskelig å forstå at dette ikke er gjort for lenge siden.

Joakim Stensland
Joakim Stensland

Det er også bra at vi får løftet debatten rundt rettssikkerheten for forbrukere i møte med finansinstitusjoner. Her er vi enige med Sverdrup i at det er flere forhold som ikke kan løses av nemnda alene, og at lovgiver må på banen. Obligatorisk tilslutning til Finansklagenemnda er en god start, men i det pågående lovarbeidet bør det etter vårt syn foretas en full gjennomgang av organisering og arbeidsmåte i nemnda.

Inkassobankene kan med tvangsinndrivelse effektivt blokkere forbrukerens mulighet for å klage til nemnda

Mange forhold kunne vært nevnt, men vi skal nøye oss med fire:

For det første: I tillegg til de avvisningsgrunnene vi har pekt på i vårt opprinnelige innlegg, avviser Finansklagenemnda også alle saker som er brakt inn til tvangsinndrivelse for namsmyndighetene. Inkassobankene som erfaringsvis raskt setter i gang tvangsinndrivelse kan på den måten effektivt blokkere forbrukerens mulighet for å klage til nemnda.

Dersom forbrukeren kommer med sine innvendinger til namsmannen, er systemet i tvangsfullbyrdelsesloven at det må reises søksmål for domstolene. I praksis er dette en umulighet for forbrukere med gjeldsproblemer.

For det andre: Finansklagenemndas avgjørelser er bare veiledende. Finansinstitusjonene kan derfor velge å ikke følge avgjørelser i saker de taper, og det skjer med jevne mellomrom.

For det tredje: Ansvaret for en forsvarlig organisering av nemnda, inkludert sekretariatet, ligger til et styre hvor næringsinteressene er tungt representert. Av totalt ni styremedlemmer er syv oppnevnt av interesseorganisasjoner for næringslivet (Finans Norge, Finansieringsselskapenes forening, Verdipapirfondenes forening, Virke og NHO) og to av Forbrukerrådet. Det kan stilles spørsmål ved om denne modellen er egnet til sikre en organisering og saksbehandling som ivaretar forbrukernes rettssikkerhet og sikrer at nemnda oppfyller sitt formål.

Både Dag Jørgen Hveem og undertegnede har i våre respektive doktoravhandlinger vist at Finansklagenemnda Bank i en del saker ikke har god nok innsikt hverken i produktene eller jusen saken gjelder.

Et annet forhold som er påpekt av Trude Myklebust gjelder skriftlig saksbehandling i kombinasjon med nemndens forståelse av bevisbyrdereglene, som innebærer en fare for at klageren taper saker som egentlig skulle vært vunnet.

For det fjerde: Som Sverdrup påpeker har alle styremedlemmene «vetorett» ved oppnevning av de uavhengige medlemmene som skal avgjøre saker i nemnda. Istedenfor å velge de best kvalifiserte personene vil systemet legge opp til utnevning av personer som er «spiselige» for begge sider. Organiseringen og systemet for oppnevning av medlemmer i nemnda svekker etter vårt syn nemndas habilitet og legitimitet.

Oppsummert møter mange forbrukere stengte dører hos Finansklagenemnda. De som slipper inn får saken sin avgjort av partsoppnevnte personer i en prosess der saksbehandling mv. er bestemt av et styre hvor næringsinteressene er tungt representert.

Og de som er så heldige å ende med medhold, risikerer at finansinstitusjonen velger å ikke forholde seg til resultatet.

Til sammenligning kan forbrukere som er misfornøyde med et par sko de har kjøpt klage til Forbrukertilsynet og få saken behandlet i Forbrukerklageutvalget. Der sitter det personer som er offentlig oppnevnt utelukkende basert på kompetanse, og avgjørelsene som fattes er bindende.

Kan Sverdrup eller andre forklare oss hvorfor rettssikkerheten skal være bedre ved behandling av en tvist om kjøp av et par sko enn for finansielle tjenester?(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.